Under høringa om forslaget fra Rødt om å forlenge permitteringsordningen sa en samlet arbeidstaker- og arbeidsgiverside at ledigheten kommer til å øke kraftig fordi byggeaktiviteten har gått kraftig ned. Alle, bortsett fra Robert Steen, tidligere arbeiderpartipolitiker, nå administrerende direktør for Bygghåndverk Norge, ba om at regjeringen forlenger permitteringsordningen. Overfor komiteen avviser statsråden å forlenge den. Hvor høy må ledigheten egentlig bli før regjeringen vil gjennomføre tiltak som kan hindre at tusenvis av bygningsarbeidere mister jobben?

Medlemmer av støttegruppa «Sendt bort» har delt rystende historier fra sin barndom på ulike internatskoler i Afrika, som ble drevet av Misjonssambandet. Her ble norske misjonsbarn plassert over flere år. Ifølge en rapport fra IRIS ble 14 pst. av barna utsatt for seksuelle krenkelser, en tredjedel ble mobbet, og flere sliter i dag med traumer. Hva tenker statsråden om det som har kommet frem, og vil statsråden undersøke, kartlegge og eventuelt granske statens ansvar?

I tidlegare skriftleg spørsmål til samferdselsministeren har eg stilt spørsmål om at fleire sentrale tilsette i Statens vegvesen opererer i såkalla «referansegrupper», som i lag med aksjonsgrupper slik som Møreaksen AS for prosjektet Møreaksen opptrer opent som lobbygrupper i lobbyarbeid mot både Stortinget, politisk leiing og Vegdirektoratet. Kan statsråden forklare korleis Statens vegvesen kan sitte på mange ulike roller og på fleire sider av bordet og drive lobbyverksemd direkte mot sin eigen vegdirektør og Stortinget?

I Helse Midt-Norges beslutning om å overkjøre Helse Møre og Romsdal, som av hensyn til pasientsikkerheten ønsket å utsette innføring av Helseplattformen, vektlegges økonomi svært tungt. Helse Midt-Norge hevder en utsettelse vil gi en merkostnad på 600 millioner kroner. Det dokumenteres kun med en setning der man omtaler en estimert «burn rate» på 30 millioner kroner per måned. Mener statsråden de økonomiske vurderingene som er gjort av Helse Midt-Norge, holder mål som beslutningsgrunnlag i en sak som har et svært høyt risikonivå for liv og helse?

ValdresKlinikken er en ideell stiftelse som i nesten 33 år har behandlet rusavhengige for det offentlige. De har gjort en formidabel jobb med å hjelpe pasientene sine til å bli rusfri. I en nylig gjennomført evalueringsundersøkelse var hele 35 av 38 pasienter blitt rusfrie. Driften ble reddet i fjor på grunn fritt behandlingsvalg, men klinikken står nå i fare for å måtte legge ned. Hva vil statsråden si til pasienter og ansatte ved ideelle behandlingsinstitusjoner som nå står i fare for å miste behandlingen og arbeidsplassen?

I sykehustalen kom helseministeren med lovnader om at pasienter innenfor rusomsorg og psykisk helse skulle prioriteres. Knapt to uker etterpå kom nyheten om at Helse Førde legger ned Tronvik, et behandlingstilbud for rusmiddelavhengige som har eksistert i 70 år. Det gjør de på grunn av økonomi. Anbudet til Helse Sør-Øst legger opp til en reduksjon i døgnbehandling for ruspasienter på nesten 20 pst. Samtidig skal oppholdene være kortere. Mener statsråden at nedbyggingen som skjer nå, er å prioritere pasienter med rusmiddelavhengighet?

Statsråden mener at rammene sykehusene har fått for 2024, er gode nok til at ventetidene kan reduseres i 2024. Målet hun har gitt helseforetakene i sitt oppdragsbrev, er at ventetidene skal være kortere sammenliknet med 2023. I 2023 har vi sett skyhøye ventetider på over 70 dager i gjennomsnitt. Med andre ord har regjeringen et nokså uambisiøst mål når 69 dagers ventetid ved utgangen av året vil være måloppnåelse for sykehusene. Hva forventer statsråden at ventetiden er ved utgangen av 2024?

Siden regjeringsskiftet har flere norske medier dokumentert økende ventetider for å få gjennomført asylintervju. Dette skaper uforutsigbarhet for den enkelte som venter på å få behandlet søknaden sin, men det bidrar også til at personer som skal returneres, oppholder seg unødvendig lenge i Norge. Det er en belastning på et allerede presset system, og det kan gjøre retur senere mer krevende. Kan statsråden redegjøre for hvilke konkrete tiltak hun iverksetter for å få ned ventetidene på behandling av asylsøknader?

Helt siden strømpriskrisen startet har vi hatt tilnærmet europeiske priser i Norge, hvor Sør-Norge, som er tettest tilknyttet kontinentet, har hatt de desidert høyeste prisene. Samtidig har regjeringen forsvart dagens system med storstilt krafteksport og storstilt prisimport. Kan statsråden gjøre rede for hvordan det gikk til at Norge har gått fra å ha blant Europas laveste strømpriser i tiår etter tiår, til tidvis å ha Europas høyeste strømpriser – på regjeringen Støres vakt?

I tingrettens dom over Olje- og energidepartementets vedtak om plan for utbygging og drift av petroleumsforekomst for feltene Tyrving, Breidablikk og Yggdrasil kritiseres regjeringen for beregningene av klimaeffekt av nye oljefelt. Blant annet blir en rapport fra Rystad Energy som regjeringen har brukt, særlig kritisert for ikke å gi en god nok vurdering av nettoutslipp og for å være svært dyr sett i forhold til kvaliteten. Hvilke endringer gjør departementet for å innrette seg etter kravene til utredning av klimaeffekt, som nå er slått fast i flere rettsrunder?

Mener statsråden at kjennelsen fra Oslo tingrett om midlertidig forføyning er valgfri?

EU har siden krigen i Ukraina brøt ut, støvsugd verdensmarkedet for flytende nedkjølt gass (LNG) for å dekke opp for bortfallet av russisk rørgass. Dette øker verdens utslipp av CO2 og flytter energiproblemet fra EU til verdens fattige land. Som en konsekvenser har energiprisene gått til himmels og energifattigdommen og klimautslippene økt. Kan statsråden avklare om EU tar de negative effektene av sin politikk på alvor og planlegger å forplikte seg til å investere i infrastruktur og mer rørgass fra Norge, fra Barentshavet og annet?

Det er ikke mulig å sikre stabil kraftforsyning i Europa med massiv nedbygging av norsk natur med ny uregulerbar vindkraft. Vi har derimot et ansvar både for å stanse tap av natur og for å sikre rein og rimelig vannkraft til kraftforedlende hjørnesteinsbedrifter og nødvendig forbruk i norske husstander. Vil statsråden være en oppsynsmann for disse hensynene framfor hensynene til vindkraftbransjen, med skjulte eiere i skatteparadis, og den europeiske strømbørsen?

Den 31. januar mottok statsråden Husleielovutvalgets første delrapport. Et flertall i utvalget kommer der med flere forslag for å styrke leietakernes rettigheter. Blant annet foreslås det å øke minstetiden for tidsbestemte leieavtaler fra tre til fem år, gi leietaker rett til å forlenge en tidsbestemt leieavtale, gjøre leietakers rett til å si opp ufravikelig og begrense utleierens mulighet til å endre begrunnelsen for en oppsigelse etter at den er sendt. Nå er delrapporten sendt ut på høring. Hva tenker statsråden om forslagene?

En studie fra Statistisk sentralbyrå fra 2020 viser at 89 prosent av reinbeitene i Norge er påvirket av menneskelige inngrep. Arealpåvirkning fra utbygging av infrastruktur, hyttefelt, kraft og turistformål er den største trusselen mot reindriftens fremtid som næring og kulturbærer. Fosen-saken har vist hvordan manglende hensyn til samisk reindrift i utbygginger og plansaker kan føre til menneskerettighetsbrudd. Hvordan vil statsråden sikre at belastning på reindriftens arealer ikke fører til nye brudd på menneskerettighetene?

Eit samla storting slo i samband med handsaminga av ny opplæringslov våren 2023 fast at opplæringskontora framleis skal ha ei sentral rolle i fag- og yrkesopplæringa, mellom anna ved at lærebedrifter kan inngå avtaler med opplæringskontor om at dei kan utføre oppgåver på vegner av desse, slik som til dømes undervisning og opplæringsaktivitet. Vil statsråden sørge for at dette blir følgt opp i det pågåande arbeidet med forskrifter til lova?

Det haster med tiltak for å stanse bit-for-bit-nedbyggingen av norsk natur. NRK publiserte nylig en oversikt over 44 000 naturinngrep de siste fem årene, blant annet i spesielt viktig natur som villreinområder, inngrepsfri natur, strandsoner, vassdrag og gammelskog. Det er også godt kjent at mange kommuner har en dispensasjonspraksis som er lovstridig, blant annet fra undersøkelser gjort av Sivilombudet. Hva vet statsråden om omfanget av ulovlige naturinngrep i Norge, og hva vil han foreta seg for å stanse dette?