Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bendiks H. Arnesen, Thorbjørn Jagland og Signe Øye, fra Fremskrittspartiet,
Per Roar Bredvold, Henning Skumsvoll og Per Ove Width, fra Høyre,
lederen Jan Petersen, og fra Sosialistisk Venstreparti, Bjørn Jacobsen, viser
til St.meld. nr. 22 (2007–2008) og har følgende merknader:
Komiteen er tilfreds
med at Regjeringen følger opp de frivillige organisasjoners rolle
som sentrale bidragsytere og supplement til offentlige tjenester. Komiteen slutter
seg til viktigheten av at Justisdepartementet har og skal ha en
sentral rolle som samordningsdepartement innen sivil beredskap.
Innføringen av Departementenes samordningsråd i 2007 er noe komiteen har
merket seg, og en forutsetter at dette vil bedre og forsterke det
tverrsektorielle samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid.
Komiteen ønsker å understreke
viktigheten av at det blir gjennomført regelmessige øvelser på alle
nivå for å forbedre samvirke mellom offentlige etater, private og
frivillige organisasjoner.
Komiteen har notert seg Innst.
S. nr. 226 (2007–2008), jf. Dokument nr. 3:9 (2007–2008), Riksrevisjonens
undersøkelse av Justisdepartementets samordningsansvar for samfunnssikkerhet. Komiteen har
merket seg kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av denne saken
og de merknader som der fremkom i en enstemmig komité. Komiteen er
av den oppfatning at Riksrevisjonens undersøkelse påviste en rekke
svakheter ved Justisdepartementets koordineringsrolle som ikke er
direkte adressert i St.meld. nr. 22 (2007–2008), og forutsetter
at Regjeringen aktivt følger opp og utbedrer disse, samt melder
tilbake til Stortinget på egnet vis.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
har notert seg den revisjon Regjeringen har foreslått i Ot.prp.
nr. 32 (2007–2008) om plansystemet i dagens plan- og bygningslov,
hvor det foreslås innført krav om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser
for utbyggingsområder. Flertallet har videre merket
seg at det i byggesaksdelen av dagens plan- og bygningslov er foreslått
å gjøre uavhengig kontroll til hovedregel i større og kompliserte bygge-
og anleggstiltak, jf. Ot.prp. nr. 45 (2007–2008). Flertallet vil
vise til at disse sakene er til behandling i Stortingets kommunal-
og forvaltningskomité, med planlagt avgivelse vinteren 2009.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til den revideringen
som Regjeringen har foreslått i Ot.prp. nr. 32 (2007–2008) om plansystemet
i dagens plan- og bygningslov. Disse medlemmer mener
det er viktig at det innføres krav om at det blir gjennomført risiko-
og sårbarhetsanalyser for utbyggingsområder. Disse medlemmer er
tilfreds med at det også i byggesaksdelen av dagens plan- og bygningslov
er foreslått å gjøre uavhengig kontroll til hovedregel i større
og kompliserte bygge- og anleggstiltak jf. Ot.prp. nr. 45 (2007–2008).
Komiteen mener det
er riktig at man gjør Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
til forvaltningsorgan for skredforebygging. Komiteen ser
at dette kan være med på å gi en mer helhetlig, effektiv og styrket
bistand til skredforebygging. Komiteen vektlegger
at dette forslaget ikke endrer kommunenes og tiltakshavers ansvar
for å ivareta sikkerheten mot skred i arealplanlegging og ved utbygging.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti,
slår fast at klimaendringer kan utgjøre en trussel mot kritisk infrastruktur,
og at klimaendringer også kan medføre at enkelte skadelige arter
vandrer nordover, og at dette kan få negative konsekvenser for samfunnet.
Dette nye artsmangfoldet kan for eksempel medføre økt risiko for
spredning av sykdommer og smitte i befolkningen. Flertallet er
av den oppfatning at klimaendringene vil være en økende utfordring
for samfunnet i en sikkerhets- og beredskapssammenheng.
Flertallet har merket seg en
rekke tilfeller av ekstremvær og større skogbranner i Norge de siste
årene. Flertallet anser at disse hendelsene absolutt
kan være klimarelatert og vil understreke alvoret i disse nye utfordringene.
Komiteen merker seg
at det er igangsatt et arbeid for å forberede det norske samfunnet
på de utfordringer dette vil medføre på alle nivåer. Komiteen merker
seg at det er nedsatt en koordineringsgruppe på departementsnivå
slik Stortinget ba om, jf. Innst. S. nr. 49 (2004–2005), jf. St.meld.
nr. 39 (2003–2004). Komiteen vil understreke viktigheten
av dette arbeidet og ber om at fremdriften holdes.
Komiteen vil fremheve at det
gjennom en rekke studier og eksempler er tydeliggjort at samfunnets
funksjonsdyktighet avhenger av at infrastruktursektorer som kraftforsyning,
vannforsyning, elektronisk kommunikasjon mv. fungerer. Sårbarheten
har økt merkbart på dette feltet de senere årene, som følge av at
samfunnet er blitt kritisk avhengig av disse tjenestene, samtidig
som de ulike infrastruktursektorene er blitt mer avhengige av hverandre.
Komiteen er kjent med rapporten
"I veien for hverandre – samordning av rør og kabler i veigrunnen".
I denne rapporten er det tydeliggjort at manglende samordning av
arbeidet med rør og kabler kan føre til at feil oppstår, og at dette
har store sikkerhetsmessige og samfunnsøkonomiske konsekvenser.
Komiteen mener faren for pandemi
i Norge vil kunne utgjøre en svært alvorlig belastning for samfunnet,
og er derfor opptatt av at det legges opp til en god forsyningssituasjon
for relevante helserelaterte produkter. Komiteen viser videre
til at det har blitt gjennomført flere øvelser for å sikre at beredskapsplaner
er oppdaterte og velfungerende. Komiteen er tilfreds
med at slike øvelser blir gjennomført.
Komiteen er enig med Regjeringen
i at det i dag ikke er noen direkte trussel mot Norges sikkerhet,
men at terrorhandlinger på norsk jord ikke kan utelukkes. Komiteen merker
seg også at uønsket etterretningsvirksomhet mot Norge fortsetter,
på en måte som er i strid med norsk lov og internasjonal lovgivning. Komiteen forutsetter
at Regjeringen legger forholdene til rette for at norske nasjonale
myndigheter kan ha en meget god forebyggende sikkerhetstjeneste, og
at informasjonsarbeidet mot bedrifter og enkeltpersoner som kan
bli utsatt for denne typen virksomhet, blir intensivert.
Komiteen anser at IT-systemer
er en stadig viktigere del av vår infrastruktur, og at angrep mot
eller forstyrrelser i denne kan få alvorlige nasjonale konsekvenser.
Komiteen er bekymret over at
det er en manglende sikkerhetsbevissthet hos datamaskinbrukerne
i Norge som medfører at disse datamaskinene kan fjernstyres og dermed
utnyttes som plattform for tjenestenektangrep. Det er etter komiteens mening
bekymringsfullt at Norge som en følge av dette skal være en stor kilde
til dataangrep mot andre land, og størst i Norden.
Komiteen anerkjenner at de sikkerhetspolitiske utfordringer
i nordområdene er et resultat av internasjonale hovedutfordringer.
Nordområdene er gjenstand for økende internasjonal oppmerksomhet
grunnet konkurranse om strategiske råvarer. Det faktum at norsk
olje og gass om kort tid vil stå for 1/3 av petroleumsimporten til
land som Tyskland og Frankrike, gir Norge en strategisk rolle i
kraftforsyningen til EU. Komiteen deler Regjeringens
syn på at anslag mot norske oljeinstallasjoner vil kunne få meget
alvorlige konsekvenser, både økonomisk og miljømessig.
Komiteen er tilfreds med at Regjeringen
arbeider for å utvikle redningssamarbeidet i Barentsregionen, og
at det for tiden arbeides med å sluttføre en redningsavtale mellom
Sverige, Russland, Finland og Norge.
Komiteen mener at vi står overfor
omfattende og alvorlige miljøutfordringer i nordområdene. Komiteen ser
med bekymring at klimaet i store deler av Arktis synes å endre seg
vesentlig raskere enn det globale klima. Utfordringen vi står overfor
på miljøområdet, kan over tid representere en trussel mot folks
livsgrunnlag og mot kystsamfunnene i nord. Komiteen ber
om at Regjeringen intensiverer forskningen for å få mer presis kunnskap
om klimaendringenes omfang og virkning for vår del av Arktis, samt
sikkerhets- og beredskapsmessige konsekvenser av utviklingen.
Komiteen har allerede
nevnt at man er bekymret over den generelt dårlige IT-sikkerheten
vi har her i landet. Komiteen er kjent med diskusjonen
om nasjonal autonomi til tilbyderne av elektroniske kommunikasjonsnett,
altså om det skal være mulig å drifte nett og tjenester i Norge,
selv om sambandet til Norge svikter. Komiteen er ening
med Post- og teletilsynet i at en slik ordning ikke vil være hensiktsmessig. Komiteen registrerer
at det i dag ikke er hjemmel for at alle, både privatpersoner og
virksomheter, skal være pliktige til å benytte oppdatert sikkerhetsprogramvare. Komiteen deler
Regjerings vurderinger og syn på dette området og at det på nåværende
tidspunkt ikke bør tas sikte på å utrede en slik plikt.
Komiteen er enig i at NorCERT
utfører en meget viktig jobb for å styrke den nasjonale beredskapen
mot IT-angrep gjennom å utvikle et system for koordinert respons
og gjenoppretting, først og fremst innenfor virksomheter med samfunnskritiske
funksjoner. Komiteen er opptatt av at det blir opprette
en koordineringsgruppe sammen med representanter fra Etterretningstjenesten
og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) slik Regjeringen legger opp
til, for at man på den måten sikrer en helhetlig beskrivelse av
IKT-trusselbildet.
Komiteen ber om å bli orientert
av Regjeringen i egnet form om resultatene og erfaringene fra IKT-øvelsen
som skal avholdes i desember 2008.
Komiteen deler fullt ut Regjeringens
syn på at et stabilt og effektivt kraftsystem er en forutsetning
for samfunnssikkerheten i Norge. Komiteen merker
seg at Regjeringen legger til grunn at hendelsene i Steigen i januar
og hendelsene på Sørlandet vinteren 2006 skyldes manglende vedlikehold
eller utilstrekkelige investeringer i nettanlegget. Komiteen er
også kjent med at Riksrevisjonen nylig har levert en rapport om feil
og mangler i vitale deler av distribusjonsnettet for strøm, jf.
Dokument nr. 3:15 (2007–2008) Riksrevisjonens undersøkelse om statlig virkemiddelbruk
for sikker og pålitelig overføring av kraft i distribusjonsnettet. Komiteen viser
til at svakheter og mangler i distribusjonsnettet for strøm kan
få alvorlige konsekvenser for samfunnet, og ber Regjeringen sørge
for at ansvarsfordelingen mellom NVE og DSB blir klarlagt.
Komiteen viser til at Infrastrukturutvalget
slår fast at vann- og avløpsinfrastrukturen er en av de mest kritiske
infrastrukturer for samfunnets funksjonsdyktighet og anbefaler en
rekke tiltak for å styrke sikkerheten i vann- og avløpssektoren. Komiteen noterer
seg at Regjeringen har igangsatt arbeidet med enkelte av disse tiltakene.
Komiteen ønsker å understreke
viktigheten av at innbyggerne og næringslivet tilbys stabile vann-
og avløpstjenester av tilfredsstillende kvalitet og med tilstrekkelig
beredskapsevne ved kriser. Komiteen erkjenner at
klimaendringer i særlig grad vil ramme vann- og avløpssektoren og
gi økte sikkerhetsmessige utfordringer.
Komiteen vil på denne bakgrunn
peke på at følgende av Infrastrukturutvalgets anbefalinger vil være
viktig å få gjennomført i tillegg, for å styrke sikkerheten ved
vann- og avløpstjenestene:
Utrede aktuelle incitamenter
for å stimulere til mer robuste enheter innen vann- og avløpssektoren,
herunder tiltak for å sikre nødvendig kompetanse
Kartlegge beredskapsevne og -behov innen
avløpssektoren.
Komiteen erkjenner at transportsektoren
er en samfunnssektor hvor ulykker og andre uønskede hendelser kan
føre til omfattende samfunnsmessige konsekvenser. Komiteen vil
igjen fremheve at klimaendringene kan bli en utfordring for å sikre
stabilitet i transportsektoren, og at det som en følge av dette
er viktig at bl.a. rassikringen forseres og forbedres.
Komiteen deler Regjeringens syn
på at det ikke vil være hensiktsmessig nå å påbegynne arbeidet med
en ny beredskapslov. Komiteen slutter seg til Regjeringens
syn om at den som har ansvar for normalsituasjonen, også skal ha
ansvaret i krisesituasjoner, og at en ny beredskapslov vil kunne
skape uklarheter i forhold til dette ansvarsprinsippet. Komiteen forutsetter
imidlertid at Justisdepartementet følger opp arbeidet med tilsyn
med departementenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, og
at det på denne måten blir sørget for at den enkelte sektor gjennomgår
sitt beredskapsregelverk og forbereder dette der det måtte være
behov.
Komiteen vil i den sammenheng
igjen vise til Innst. S. nr. 226 (2007–2008), jf. Dokument nr. 3:9
(2007–2008), Riksrevisjonens undersøkelse av Justisdepartementets
samordningsansvar for samfunnssikkerhet, og de merknader som fremkom
der.
Komiteen registrerer
at en av Regjeringens vektlegginger for denne perioden er å sikre
at nødetatene, Sivilforsvaret og de frivillige organisasjoner er
best mulig rustet til å håndtere konsekvensene av større hendelser. Komiteen ønsker
å understreke at det er en grunnleggende idé om at alle ressurser
i Norge, statlige, fylkeskommunale, kommunale, private og frivillige
skal kunne mobiliseres til øyeblikkelig innsats for å redde mennesker
fra død eller skade som følge av ulykke eller fare. Det vil ikke
i et tynt befolket land som Norge være mulig eller hensiktsmessig
å bygge opp egne, faste redningsstyrker til alle typer oppdrag. Komiteen legger
til grunn at kommunikasjon er en forutsetning for en effektiv redningstjeneste,
og vil i den sammenheng påpeke at Kystradioen, som i dag er en del
av Telenor Maritim radio, i denne sammenhengen utgjør en viktig
rolle. Komiteen slutter seg til Regjeringens arbeid
med å utrede om hvorvidt Telenor Maritim Radio skal overtas helt
eller delvis av staten.
Komiteen ønsker i den sammenheng
å fremheve redningshelikoptrenes viktige bidrag som redningsressurs. Komiteen er
opptatt av at anskaffelse av nye redningshelikoptre må forseres. Dagens
Sea-King-helikoptre nærmer seg utdatering og er dyre i vedlikehold. Komiteen er enig
i at et samarbeid med Island om innkjøp av samme helikoptermateriell
kan være gunstig.
Komiteen understreker at et meget
viktig element i den norske redningstjenesten er de frivillige redningsorganisasjonene,
som hele året kan stille med lokalkjente og trente mannskaper. De frivillige
redningsorganisasjonene består av en aktiv medlemsmasse på om lag
20 000 personer. Det er med andre ord en betydelig ressurs tilgjengelig
for staten.
Komiteen er opptatt av at man
strekker seg langt fra Regjeringens side for å opprettholde den
dugnadsånden som råder blant disse organisasjonene med blant annet
stimulerende tiltak for å sikre rekruttering, kompetanse og ivareta organisasjonenes
høye kompetanse og beredskap. Komiteen er tilfreds
med at tilskuddet til de frivillige organisasjonene er doblet i
2008, samt at det er tegnet en egen yrkesskadeforsikring som gjelder
ved trening, øvelser og aksjoner. Komiteen ser behov
for en styrking av rollen til de frivillige i HRS/LRS, samt behovet for
at en styrker arbeidet med informasjon om den frivillige redningstjenesten
til arbeidsgivere, skoleverk og storsamfunnet for øvrig.
Komiteen er enig med Regjeringen
i at politiet er en meget viktig og sentral aktør i en rekke ulike
situasjoner i det sivile samfunnets beredskap. Komiteen er
enig i at det er politiet som skal ha ansvaret for å iverksette
og organisere redningsarbeidet, inntil denne blir overtatt av annen
myndighet. Komiteen slutter seg til at samband som
tilfredsstiller operative og sikkerhetsmessige krav er viktig for
politiet, og at det arbeid som utføres på Politihøgskolen pedagogisk
og faglig for å gi nødvendig opplæring i bruk av det nye digitale
nødnettet er helt avgjørende, og vil gi et kompetanseløft for politiets
tjenestepersoner. Komiteen er tilfreds med at Politiets
sikkerhetstjeneste (PST) i de senere år er blitt vesentlig styrket.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at representanter fra Høyre tidligere har etterspurt en
utredning og kartlegging av hvordan politireserven kan benyttes
på en bedre måte enn i dag. Flertallet registrerer at
et slikt utredningsarbeid dessverre ikke synes prioritert. Flertallet anser
at en forsterket politireserve benyttet på riktig måte kan utgjøre
en betydelig ressurs for samfunnet i et sikkerhets- og beredskapsperspektiv,
og vil vise til merknadene fra Høyres og Fremskrittspartiets medlemmer
i justiskomiteen i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr.
145 (2005–2006), jf. St.meld. nr. 42 (2004–2005).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti er enig med Regjeringen i at
politireserven ikke skal brukes for å kompensere for mangelfulle
politiressurser. Disse medlemmer slutter seg for øvrig
til de vurderingene som er gjort når det gjelder størrelsen på og
rekrutteringen av personell til denne styrken.
Komiteen registrerer
at Regjeringen vil legge frem en egen melding om brannsikkerhet,
hvor viktige forhold i brannvesenet vil bli drøftet.
Komiteen mener at når det gjelder
deltidsbrannvesen, så er det viktig at man sørger for at disse har
nødvendig kompetanse.
Komiteen er derfor enig i at
det i enkelte sammenhenger kan være riktig at man oppretter interkommunale
brannvern, og at det samlet sett vil gi en bedre beskyttelse for
innbyggerne enn ett brannvern i hver enkelt kommune. Komiteen oppfordrer
Regjeringen til å stimulere til opprettelse av flere interkommunale
brannvesen.
Komiteen tar til etterretning
Regjeringens orientering om helsevesenets stilling ved ulykke eller
katastrofe. Komiteen er enig i at krisesituasjoner
håndteres i henhold til nærhetsprinsippet på laveste mulige operative
nivå.
Komiteen mener Sivilforsvaret
som statens forsterkningsressurs har en sentral rolle i å bistå nød-
og redningsetatene ved større ulykker og hendelser. Komiteen mener
at all erfaring tilsier at det bør finnes en statlig forsterkningsressurs,
og mener at denne må ha utstyr og kapasitet som gjør den i stand
til å løse sine oppgaver, som utgjør et verdifullt supplement til
nød- og redningsetatene.
Sivilforsvaret var i sin tid opprettet for å
beskytte sivilbefolkningen i forbindelse med krigshandlinger. Komiteen understreker
at dette er en oppgave som fortsatt begrunner Sivilforsvaret og
som må ivaretas.
Komiteen ser at Sivilforsvaret
i dag blir brukt i større og større grad som forsterkning til nød-
og redningsetatene ved brann, flom og andre store ulykker. Det er
som nevnt i meldingen grunn til å anta at konsekvenser av klimaendringer
vil medføre nye og komplekse håndteringsutfordringer knyttet til
ekstremvær og flom. De siste årene har vi sett flere eksempler på
at flom og store skogbranner har rammet landet, og det har i alle
disse hendelsene vært behov for deltagelse fra Sivilforsvaret.
Komiteen deler Regjeringens syn
på at det er behov for å modernisere og tilpasse Sivilforsvaret
til dagens og fremtidens behov hvis de skal kunne ivareta sin funksjon
som forsterkningsressurs på en relevant måte. Komiteen understreker
at det er et stort behov for å skifte ut gammelt utstyr og anskaffe
materiell tilpasset dagens og fremtidens beredskapsutfordringer.
Komiteen forutsetter at Regjeringen
følger opp dette arbeidet og at Sivilforsvaret blir tilført midler
som gjør det i stand til å anskaffe uniformer, kjøretøy og annet
materiell som er nødvendig for dagens og fremtidens behov, slik
at organisasjonen blir robust og i stand til å delta i langvarige
og komplekse hendelser.
Komiteen deler Regjeringens syn
på å redusere den operative styrken fra 10 000 til 8 000, og at det
av disse 8 000 skal være en førsteinnsatsstyrke på 4 000 mannskap.
De øvrige 4 000 tjenestepliktige skal benyttes for å forsterke eller
avløse førsteinnsatsgruppene ved behov.
Komiteen forutsetter at disse
8 000 blir utstyrt og trent slik at de på forsvarlig måte kan delta ved
større og komplekse hendelser, og på den måten fyller den rollen
de er ment å ha som en statlig forsterkningsressurs.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
har merket seg at et klart flertall av høringsinstanser og miljøer
som innehar betydelig kompetanse innenfor sivilforsvar, samfunnssikkerhet
og beredskap, har stilt seg negative til forslaget om samlokalisering
av Sivilforsvarets kompetansesentra. Flertallet viser
til at den gjennomgående begrunnelse for motstanden er en oppfatning
av manglende konsekvensutredning og urealistiske økonomiske gevinster
ved en eventuell samlokalisering. Blant annet i St.meld. nr. 22
(2007–2008) er det skissert en stor omorganisering av Sivilforsvarets operative styrkestruktur
som vil kunne kreve spesialisert kompetanse som Sivilforsvaret ikke har
i dag. Når det legges opp til at Sivilforsvaret skal kunne bistå
samfunnet i forbindelse med hendelser som ekstremvær, ulykker, terror
og store skogbranner, anser flertallet at behovet for
kompetanseutvikling i Sivilforsvaret neppe blir mindre i tiden som
kommer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti går inn for en samlokalisering
av kompetansesenteret på Granåsen ved Trondheim og kompetansesenteret
Starum på Starum, men avventer til varslet stortingsmelding om brannsikkerhet
og ny lov om Sivilforsvaret når det gjelder Vagle leir i Sandnes.
Disse medlemmer har merket seg
at de økonomiske gevinstene ved sammenslåing er basert på realiske
anslag.
Disse medlemmer vil videre hevde
at på bakgrunn av utredninger i Direktoratet for samfunnssikkerhet
og beredskap (DSB), konkluderte Sivilforsvarsstudien med at det
er betydelig overkapasitet innen skolevirksomheten når det gjelder
opplæring innen kjernevirksomheten. Disse medlemmer viser
til at Justisdepartementet i meldingen mener at Sivilforsvarets skoler
hovedsakelig skulle begrense seg til oppgaver innen denne kjernevirksomheten,
som utdanning av sivilforsvarsmannskaper og samhandling med nødetatene.
Dette kompetansebehovet vil etter disse medlemmers mening også bli ivaretatt
etter samlokalisering av to av skolene.
Disse medlemmer vil hevde at
næringslivets behov for kompetanseutvikling ikke skal være en kjerneoppgave
for Sivilforsvarets skoler. Disse medlemmer vil her
anføre at det i utgangspunktet er mange aktører på banen både offentlig
og privat.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
stor nytte av å beholde flere kompetansesentra i Sivilforsvaret. Disse
medlemmer støtter derfor ikke forslaget om en samlokalisering
av kompetansesenteret på Granåsen ved Trondheim og kompetansesenteret
Starum på Starum. Disse medlemmer ønsker også å opprettholde
Vagle leir i Sandnes, og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen opprettholde dagens kompetansesentra
på Granåsen i Trondheim og Starum, og opprettholde Vagle leir i
Sandnes."
Komiteens medlem fra Høyre forutsetter derfor
at det gjennomføres en ny helhetlig konsekvens- og kostnadsanalyse
basert på disse og andre relevante faktorer, som næringslivets og nød-
og redningsetatenes behov for kompetanseutvikling, opplæring og
øvelser innen samhandling og samvirke, og at Regjeringen melder tilbake
til Stortinget om dette på egnet vis.
Komiteen merker seg
Regjeringens arbeid med å utrede behovet for tilfluktsrom, og avventer
de vurderinger og konklusjoner som Regjeringen vil komme med.
Komiteen er opptatt av at varsling
av sivilbefolkningen er et av de sentrale, tradisjonelle sivilforsvarstiltakene.
Sivilforsvarets landsdekkende offentlige varslingssystem bestående
av tyfoner, samt NRK sin påfølgende rolle som formidler av viktige
meldinger til befolkningen via radio.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til meldingens omtale av befolkningsvarsling, hvor det heter
at Justisdepartementet også vurderer løpende om tyfonvarsling bør
erstattes med annen kommunikasjonsteknologi. Flertallet vil
understreke at Samarbeidsregjeringen i St.meld. nr. 39 (2003–2004)
"Samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid" viste en langt
mer aktiv holdning til befolkningsvarsling med moderne teknologi,
hvor det blant annet i forhold til teknologisk utvikling og nye
fremtidige metoder for varsling skulle legges opp til å videreføre
utprøving og klargjøre kravspesifikasjon for anskaffelse av telefonbasert
varsling.
Flertallet konstaterer at det
nå finnes moderne og effektive varslingsmetoder med fast- og mobiltelefon,
men er ikke kjent med at utprøving og klargjøring av spesifikasjonskrav
er iverksatt i Norge. Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap
(DSB) driver, så vidt kjent for flertallet, ikke
noe aktivt arbeid med moderne befolkningsvarsling. Flertallet har
notert at flere land, bl.a. Sverige og USA, har besluttet å innføre
varsling av befolkningen via telefon ved ulykker og kriser, og at
det i en rekke andre land nå pågår utredning og arbeid med kravspesifikasjoner
for valg av moderne befolkningsvarslingssystem. Flertallet mener
effektiv varsling av befolkningen ved bruk av moderne teknologi
er et livreddende og skadebegrensende virkemiddel som også Norge
må ta i bruk. Flertallet ber om at Justisdepartementet
snarest igangsetter utprøving og klargjøring av kravspesifikasjoner for
valg av system for moderne befolkningsvarsling og melder tilbake
til Stortinget på egnet vis.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti er kjent med at det i dag finnes
teknologiske løsninger som kunne være et godt supplement eller sågar en
erstatning for tyfonvarsling. Disse medlemmer er
tilfreds med at Regjeringen vil vurdere om tyfonvarslingen bør erstattes
med annen kommunikasjonsteknologi.
Disse medlemmer vil påpeke at
det arbeides både internasjonalt og nasjonalt ift. befolkningsvarslingsløsninger. Disse
medlemmer vil videre påpeke at departementet arbeider med flere
prosjekter, blant annet et prosjekt kalt "Clim Atic" sammen med
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane.
Disse medlemmer vil at arbeidet
med befolkningsvarsling ved ulykker, kriser og katastrofer fortsetter
og ber Regjeringen om å komme tilbake til Stortinget når det er
hensiktsmessig.
Komiteen ber Regjeringen
ta med seg erfaringene fra årets øvelse Tyr i arbeidet med vurdering
av annen teknologi for varsling av sivilbefolkningen.
Komiteen er enig med Regjeringen
i at dagens lov om Sivilforsvaret ikke gir en korrekt eller tilstrekkelig
hjemmel for Sivilforsvarets virksomhet og organisasjon.
Komiteen er positiv til at Regjeringen
nå er i ferd med å bygge ut et nødnett som blir felles for alle
nødetatene, og mener dette vil styrke nødetatenes mulighet for kommunisere
direkte med hverandre. Komiteen deler synet om at
det nye nødnettet med tiden vil kunne knytte til seg flere brukere
og derved gi nye muligheter for informasjonsdeling og samhandling. Komiteen mener
at et nytt nødnett vil være en svært stor samfunnsmessig styrke
for å nå målet om økt sikkerhet og beredskap i Norge.
Komiteen peker på at de frivillige
organisasjonene i redningstjenesten er avhengig av et godt samband
for å kunne være en effektive og god samarbeidspartnere for de offentlige
nød- og beredskapsetatene. Det er derfor viktig at organisasjonene
involveres i arbeidet med etablering av nødnettet og sikres adgang
til å nyttiggjøre seg det.
Komiteen er enig i at dersom
det skulle oppstå en stor krise eller en katastrofe, vil det kunne medføre
at mobilnettet bryter sammen som en følge av overbelastning. Komiteen deler
derfor Regjeringens syn om at det bør vurderes å innføre prioritet
i mobilnettet for viktige aktører i samfunnet.
Komiteen har merket seg det brede
engasjement som har vært rundt temaet felles nødnummer og felles
nødmeldesentraler. Komiteen anbefaler at man avventer
etablering av et felles nødnummer til det interdepartementale arbeidsutvalget
har kommet med sine konklusjoner. Komiteen ser det
som nødvendig å trekke erfaringer fra de ulike fagmiljøer og andre
lands erfaringer rundt dette temaet, og mener det er viktig å ha
en god dialog med de impliserte parter gjennom hele prosessen. Komiteen mener
også erfaringene fra opprettelsen av felles nødmeldesentral i Drammen
må evalueres før en går videre. Komiteen ber Regjeringen
etter ytterligere utredninger å komme tilbake til Stortinget i en
egen sak.
Komiteen viser til at Regjeringen
mener at det digitale registeret NARRE eller Nasjonalt ressursregister
for redning og beredskap har blitt godt mottatt i Hordaland under
utprøvingen av dette der. Komiteen deler derfor Regjeringens syn
om at dette kan utvides til andre regioner når man får evaluert
prøveordningen i Hordaland.
Komiteen vil påpeke
at en grunnleggende forutsetning for et sivilt-militært samarbeid
er respekt for de forskjellige aktørenes mandater, og en akseptert
rolle og oppgavedeling dem imellom som fullt ut ivaretar humanitære
prinsipper og de humanitære aktørenes nøytralitet. Komiteen er
enig med Regjeringen i behovet for flerfaglighet og tverrdepartemental
samordning ved internasjonale operasjoner. Komiteen mener
Regjeringen bør vurdere å utarbeide faste konsultasjonsmekanismer
som inkluderer sikkerhetspolitiske, militære, juridiske og utviklingspolitiske
synspunkter. De norske frivillige og humanitære organisasjonene
bør inkluderes i disse mekanismene.
Komiteen deler Regjeringens syn
på hovedlinjene i Forsvarets bistand til politiet.
Komiteen vil fremheve at det
etter skogbrannen i Froland er kommet frem at det er grunn til å
anta at det er lite kunnskap i de enkelte kommuner om når de kan
rekvirere bistand fra Forsvaret, og de økonomiske implikasjonene
de har ved å rekvirere bistand fra Forsvaret. Komiteen er
kjent med at det i HV-loven § 13, jf. forskriftens § 51 er sagt
at også annen bistand som ikke er bistand til politiet allikevel
skal fremsettes gjennom politiet. Komiteen ber Regjeringen
om å sørge for at kunnskapen rundt disse temaene blir bekjentgjort
på en måte som gjør at en slipper å bruke unødig tid under en ulykke
eller katastrofe på at viktig personell ikke kjenner til det gjeldende
regelverk.
Komiteen ønsker å fremheve at
Heimevernet de siste årene er blitt tilført ressurser som gjør at HV
i dag kan være en meget viktig faktor i en innsats ved store ulykker
eller naturkatastrofer. Det synes som om terskelen for bruk av HV
er noe høy, og at dette skyldes som nevnt ovenfor en manglende forståelse
og tolkning av bistandsinstruksen.
Komiteen er enig med Regjeringen
i at det er viktig at norsk politipersonell deltar i internasjonale
operasjoner.
Komiteen konstaterer
at det hvert år er millioner av mennesker som blir rammet av katastrofer. Komiteen mener
det er viktig at Norge er en aktiv deltager i de internasjonale
krisehåndteringsorgan som eksisterer i EU og NATO, og at også Norge
kan nye godt av dette samarbeidet hvis en krise skulle ramme oss.
Komiteen registrerer
at en av Regjeringens vektlegginger for perioden er at kriseplanlegging skal
være basert på et best mulig kunnskapsgrunnlag, blant annet om konsekvenser
av klimaendringer.
Komiteen ser viktigheten av at
det gjennom forskning og utvikling (FoU) kan tilføres generell og
spesiell kompetanse på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet.
Komiteen ber om at
de administrative og økonomiske konsekvenser av tiltak omtalt i
denne innstillingen blir vurdert nærmere, og håndtert i forbindelse
med det årlige statsbudsjett.