2.1 Samvirke og samordning

Komiteen er tilfreds med at Regjeringen følger opp de frivillige organisasjoners rolle som sentrale bidragsytere og supplement til offentlige tjenester. Komiteen slutter seg til viktigheten av at Justisdepartementet har og skal ha en sentral rolle som samordningsdepartement innen sivil beredskap. Innføringen av Departementenes samordningsråd i 2007 er noe komiteen har merket seg, og en forutsetter at dette vil bedre og forsterke det tverrsektorielle samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid.

Komiteen ønsker å understreke viktigheten av at det blir gjennomført regelmessige øvelser på alle nivå for å forbedre samvirke mellom offentlige etater, private og frivillige organisasjoner.

Komiteen har notert seg Innst. S. nr. 226 (2007–2008), jf. Dokument nr. 3:9 (2007–2008), Riksrevisjonens undersøkelse av Justisdepartementets samordningsansvar for samfunnssikkerhet. Komiteen har merket seg kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av denne saken og de merknader som der fremkom i en enstemmig komité. Komiteen er av den oppfatning at Riksrevisjonens undersøkelse påviste en rekke svakheter ved Justisdepartementets koordineringsrolle som ikke er direkte adressert i St.meld. nr. 22 (2007–2008), og forutsetter at Regjeringen aktivt følger opp og utbedrer disse, samt melder tilbake til Stortinget på egnet vis.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har notert seg den revisjon Regjeringen har foreslått i Ot.prp. nr. 32 (2007–2008) om plansystemet i dagens plan- og bygningslov, hvor det foreslås innført krav om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser for utbyggingsområder. Flertallet har videre merket seg at det i byggesaksdelen av dagens plan- og bygningslov er foreslått å gjøre uavhengig kontroll til hovedregel i større og kompliserte bygge- og anleggstiltak, jf. Ot.prp. nr. 45 (2007–2008). Flertallet vil vise til at disse sakene er til behandling i Stortingets kommunal- og forvaltningskomité, med planlagt avgivelse vinteren 2009.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til den revideringen som Regjeringen har foreslått i Ot.prp. nr. 32 (2007–2008) om plansystemet i dagens plan- og bygningslov. Disse medlemmer mener det er viktig at det innføres krav om at det blir gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyser for utbyggingsområder. Disse medlemmer er tilfreds med at det også i byggesaksdelen av dagens plan- og bygningslov er foreslått å gjøre uavhengig kontroll til hovedregel i større og kompliserte bygge- og anleggstiltak jf. Ot.prp. nr. 45 (2007–2008).

Komiteen mener det er riktig at man gjør Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til forvaltningsorgan for skredforebygging. Komiteen ser at dette kan være med på å gi en mer helhetlig, effektiv og styrket bistand til skredforebygging. Komiteen vektlegger at dette forslaget ikke endrer kommunenes og tiltakshavers ansvar for å ivareta sikkerheten mot skred i arealplanlegging og ved utbygging.

2.2 Risiko-, trussel- og sårbarhetsbildet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, slår fast at klimaendringer kan utgjøre en trussel mot kritisk infrastruktur, og at klimaendringer også kan medføre at enkelte skadelige arter vandrer nordover, og at dette kan få negative konsekvenser for samfunnet. Dette nye artsmangfoldet kan for eksempel medføre økt risiko for spredning av sykdommer og smitte i befolkningen. Flertallet er av den oppfatning at klimaendringene vil være en økende utfordring for samfunnet i en sikkerhets- og beredskapssammenheng.

Flertallet har merket seg en rekke tilfeller av ekstremvær og større skogbranner i Norge de siste årene. Flertallet anser at disse hendelsene absolutt kan være klimarelatert og vil understreke alvoret i disse nye utfordringene.

Komiteen merker seg at det er igangsatt et arbeid for å forberede det norske samfunnet på de utfordringer dette vil medføre på alle nivåer. Komiteen merker seg at det er nedsatt en koordineringsgruppe på departementsnivå slik Stortinget ba om, jf. Innst. S. nr. 49 (2004–2005), jf. St.meld. nr. 39 (2003–2004). Komiteen vil understreke viktigheten av dette arbeidet og ber om at fremdriften holdes.

Komiteen vil fremheve at det gjennom en rekke studier og eksempler er tydeliggjort at samfunnets funksjonsdyktighet avhenger av at infrastruktursektorer som kraftforsyning, vannforsyning, elektronisk kommunikasjon mv. fungerer. Sårbarheten har økt merkbart på dette feltet de senere årene, som følge av at samfunnet er blitt kritisk avhengig av disse tjenestene, samtidig som de ulike infrastruktursektorene er blitt mer avhengige av hverandre.

Komiteen er kjent med rapporten "I veien for hverandre – samordning av rør og kabler i veigrunnen". I denne rapporten er det tydeliggjort at manglende samordning av arbeidet med rør og kabler kan føre til at feil oppstår, og at dette har store sikkerhetsmessige og samfunnsøkonomiske konsekvenser.

Komiteen mener faren for pandemi i Norge vil kunne utgjøre en svært alvorlig belastning for samfunnet, og er derfor opptatt av at det legges opp til en god forsyningssituasjon for relevante helserelaterte produkter. Komiteen viser videre til at det har blitt gjennomført flere øvelser for å sikre at beredskapsplaner er oppdaterte og velfungerende. Komiteen er tilfreds med at slike øvelser blir gjennomført.

Komiteen er enig med Regjeringen i at det i dag ikke er noen direkte trussel mot Norges sikkerhet, men at terrorhandlinger på norsk jord ikke kan utelukkes. Komiteen merker seg også at uønsket etterretningsvirksomhet mot Norge fortsetter, på en måte som er i strid med norsk lov og internasjonal lovgivning. Komiteen forutsetter at Regjeringen legger forholdene til rette for at norske nasjonale myndigheter kan ha en meget god forebyggende sikkerhetstjeneste, og at informasjonsarbeidet mot bedrifter og enkeltpersoner som kan bli utsatt for denne typen virksomhet, blir intensivert.

Komiteen anser at IT-systemer er en stadig viktigere del av vår infrastruktur, og at angrep mot eller forstyrrelser i denne kan få alvorlige nasjonale konsekvenser.

Komiteen er bekymret over at det er en manglende sikkerhetsbevissthet hos datamaskinbrukerne i Norge som medfører at disse datamaskinene kan fjernstyres og dermed utnyttes som plattform for tjenestenektangrep. Det er etter komiteens mening bekymringsfullt at Norge som en følge av dette skal være en stor kilde til dataangrep mot andre land, og størst i Norden.

Komiteen anerkjenner at de sikkerhetspolitiske utfordringer i nordområdene er et resultat av internasjonale hovedutfordringer. Nordområdene er gjenstand for økende internasjonal oppmerksomhet grunnet konkurranse om strategiske råvarer. Det faktum at norsk olje og gass om kort tid vil stå for 1/3 av petroleumsimporten til land som Tyskland og Frankrike, gir Norge en strategisk rolle i kraftforsyningen til EU. Komiteen deler Regjeringens syn på at anslag mot norske oljeinstallasjoner vil kunne få meget alvorlige konsekvenser, både økonomisk og miljømessig.

Komiteen er tilfreds med at Regjeringen arbeider for å utvikle redningssamarbeidet i Barentsregionen, og at det for tiden arbeides med å sluttføre en redningsavtale mellom Sverige, Russland, Finland og Norge.

Komiteen mener at vi står overfor omfattende og alvorlige miljøutfordringer i nordområdene. Komiteen ser med bekymring at klimaet i store deler av Arktis synes å endre seg vesentlig raskere enn det globale klima. Utfordringen vi står overfor på miljøområdet, kan over tid representere en trussel mot folks livsgrunnlag og mot kystsamfunnene i nord. Komiteen ber om at Regjeringen intensiverer forskningen for å få mer presis kunnskap om klimaendringenes omfang og virkning for vår del av Arktis, samt sikkerhets- og beredskapsmessige konsekvenser av utviklingen.

2.3 Sikkerhet i kritisk infrastruktur

Komiteen har allerede nevnt at man er bekymret over den generelt dårlige IT-sikkerheten vi har her i landet. Komiteen er kjent med diskusjonen om nasjonal autonomi til tilbyderne av elektroniske kommunikasjonsnett, altså om det skal være mulig å drifte nett og tjenester i Norge, selv om sambandet til Norge svikter. Komiteen er ening med Post- og teletilsynet i at en slik ordning ikke vil være hensiktsmessig. Komiteen registrerer at det i dag ikke er hjemmel for at alle, både privatpersoner og virksomheter, skal være pliktige til å benytte oppdatert sikkerhetsprogramvare. Komiteen deler Regjerings vurderinger og syn på dette området og at det på nåværende tidspunkt ikke bør tas sikte på å utrede en slik plikt.

Komiteen er enig i at NorCERT utfører en meget viktig jobb for å styrke den nasjonale beredskapen mot IT-angrep gjennom å utvikle et system for koordinert respons og gjenoppretting, først og fremst innenfor virksomheter med samfunnskritiske funksjoner. Komiteen er opptatt av at det blir opprette en koordineringsgruppe sammen med representanter fra Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) slik Regjeringen legger opp til, for at man på den måten sikrer en helhetlig beskrivelse av IKT-trusselbildet.

Komiteen ber om å bli orientert av Regjeringen i egnet form om resultatene og erfaringene fra IKT-øvelsen som skal avholdes i desember 2008.

Komiteen deler fullt ut Regjeringens syn på at et stabilt og effektivt kraftsystem er en forutsetning for samfunnssikkerheten i Norge. Komiteen merker seg at Regjeringen legger til grunn at hendelsene i Steigen i januar og hendelsene på Sørlandet vinteren 2006 skyldes manglende vedlikehold eller utilstrekkelige investeringer i nettanlegget. Komiteen er også kjent med at Riksrevisjonen nylig har levert en rapport om feil og mangler i vitale deler av distribusjonsnettet for strøm, jf. Dokument nr. 3:15 (2007–2008) Riksrevisjonens undersøkelse om statlig virkemiddelbruk for sikker og pålitelig overføring av kraft i distribusjonsnettet. Komiteen viser til at svakheter og mangler i distribusjonsnettet for strøm kan få alvorlige konsekvenser for samfunnet, og ber Regjeringen sørge for at ansvarsfordelingen mellom NVE og DSB blir klarlagt.

Komiteen viser til at Infrastrukturutvalget slår fast at vann- og avløpsinfrastrukturen er en av de mest kritiske infrastrukturer for samfunnets funksjonsdyktighet og anbefaler en rekke tiltak for å styrke sikkerheten i vann- og avløpssektoren. Komiteen noterer seg at Regjeringen har igangsatt arbeidet med enkelte av disse tiltakene.

Komiteen ønsker å understreke viktigheten av at innbyggerne og næringslivet tilbys stabile vann- og avløpstjenester av tilfredsstillende kvalitet og med tilstrekkelig beredskapsevne ved kriser. Komiteen erkjenner at klimaendringer i særlig grad vil ramme vann- og avløpssektoren og gi økte sikkerhetsmessige utfordringer.

Komiteen vil på denne bakgrunn peke på at følgende av Infrastrukturutvalgets anbefalinger vil være viktig å få gjennomført i tillegg, for å styrke sikkerheten ved vann- og avløpstjenestene:

• Utrede aktuelle incitamenter for å stimulere til mer robuste enheter innen vann- og avløpssektoren, herunder tiltak for å sikre nødvendig kompetanse

• Kartlegge beredskapsevne og -behov innen avløpssektoren.

Komiteen erkjenner at transportsektoren er en samfunnssektor hvor ulykker og andre uønskede hendelser kan føre til omfattende samfunnsmessige konsekvenser. Komiteen vil igjen fremheve at klimaendringene kan bli en utfordring for å sikre stabilitet i transportsektoren, og at det som en følge av dette er viktig at bl.a. rassikringen forseres og forbedres.

Komiteen deler Regjeringens syn på at det ikke vil være hensiktsmessig nå å påbegynne arbeidet med en ny beredskapslov. Komiteen slutter seg til Regjeringens syn om at den som har ansvar for normalsituasjonen, også skal ha ansvaret i krisesituasjoner, og at en ny beredskapslov vil kunne skape uklarheter i forhold til dette ansvarsprinsippet. Komiteen forutsetter imidlertid at Justisdepartementet følger opp arbeidet med tilsyn med departementenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, og at det på denne måten blir sørget for at den enkelte sektor gjennomgår sitt beredskapsregelverk og forbereder dette der det måtte være behov.

Komiteen vil i den sammenheng igjen vise til Innst. S. nr. 226 (2007–2008), jf. Dokument nr. 3:9 (2007–2008), Riksrevisjonens undersøkelse av Justisdepartementets samordningsansvar for samfunnssikkerhet, og de merknader som fremkom der.

2.4 Redning og beredskap

Komiteen registrerer at en av Regjeringens vektlegginger for denne perioden er å sikre at nødetatene, Sivilforsvaret og de frivillige organisasjoner er best mulig rustet til å håndtere konsekvensene av større hendelser. Komiteen ønsker å understreke at det er en grunnleggende idé om at alle ressurser i Norge, statlige, fylkeskommunale, kommunale, private og frivillige skal kunne mobiliseres til øyeblikkelig innsats for å redde mennesker fra død eller skade som følge av ulykke eller fare. Det vil ikke i et tynt befolket land som Norge være mulig eller hensiktsmessig å bygge opp egne, faste redningsstyrker til alle typer oppdrag. Komiteen legger til grunn at kommunikasjon er en forutsetning for en effektiv redningstjeneste, og vil i den sammenheng påpeke at Kystradioen, som i dag er en del av Telenor Maritim radio, i denne sammenhengen utgjør en viktig rolle. Komiteen slutter seg til Regjeringens arbeid med å utrede om hvorvidt Telenor Maritim Radio skal overtas helt eller delvis av staten.

Komiteen ønsker i den sammenheng å fremheve redningshelikoptrenes viktige bidrag som redningsressurs. Komiteen er opptatt av at anskaffelse av nye redningshelikoptre må forseres. Dagens Sea-King-helikoptre nærmer seg utdatering og er dyre i vedlikehold. Komiteen er enig i at et samarbeid med Island om innkjøp av samme helikoptermateriell kan være gunstig.

Komiteen understreker at et meget viktig element i den norske redningstjenesten er de frivillige redningsorganisasjonene, som hele året kan stille med lokalkjente og trente mannskaper. De frivillige redningsorganisasjonene består av en aktiv medlemsmasse på om lag 20 000 personer. Det er med andre ord en betydelig ressurs tilgjengelig for staten.

Komiteen er opptatt av at man strekker seg langt fra Regjeringens side for å opprettholde den dugnadsånden som råder blant disse organisasjonene med blant annet stimulerende tiltak for å sikre rekruttering, kompetanse og ivareta organisasjonenes høye kompetanse og beredskap. Komiteen er tilfreds med at tilskuddet til de frivillige organisasjonene er doblet i 2008, samt at det er tegnet en egen yrkesskadeforsikring som gjelder ved trening, øvelser og aksjoner. Komiteen ser behov for en styrking av rollen til de frivillige i HRS/LRS, samt behovet for at en styrker arbeidet med informasjon om den frivillige redningstjenesten til arbeidsgivere, skoleverk og storsamfunnet for øvrig.

Komiteen er enig med Regjeringen i at politiet er en meget viktig og sentral aktør i en rekke ulike situasjoner i det sivile samfunnets beredskap. Komiteen er enig i at det er politiet som skal ha ansvaret for å iverksette og organisere redningsarbeidet, inntil denne blir overtatt av annen myndighet. Komiteen slutter seg til at samband som tilfredsstiller operative og sikkerhetsmessige krav er viktig for politiet, og at det arbeid som utføres på Politihøgskolen pedagogisk og faglig for å gi nødvendig opplæring i bruk av det nye digitale nødnettet er helt avgjørende, og vil gi et kompetanseløft for politiets tjenestepersoner. Komiteen er tilfreds med at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i de senere år er blitt vesentlig styrket.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at representanter fra Høyre tidligere har etterspurt en utredning og kartlegging av hvordan politireserven kan benyttes på en bedre måte enn i dag. Flertallet registrerer at et slikt utredningsarbeid dessverre ikke synes prioritert. Flertallet anser at en forsterket politireserve benyttet på riktig måte kan utgjøre en betydelig ressurs for samfunnet i et sikkerhets- og beredskapsperspektiv, og vil vise til merknadene fra Høyres og Fremskrittspartiets medlemmer i justiskomiteen i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 145 (2005–2006), jf. St.meld. nr. 42 (2004–2005).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er enig med Regjeringen i at politireserven ikke skal brukes for å kompensere for mangelfulle politiressurser. Disse medlemmer slutter seg for øvrig til de vurderingene som er gjort når det gjelder størrelsen på og rekrutteringen av personell til denne styrken.

Komiteen registrerer at Regjeringen vil legge frem en egen melding om brannsikkerhet, hvor viktige forhold i brannvesenet vil bli drøftet.

Komiteen mener at når det gjelder deltidsbrannvesen, så er det viktig at man sørger for at disse har nødvendig kompetanse.

Komiteen er derfor enig i at det i enkelte sammenhenger kan være riktig at man oppretter interkommunale brannvern, og at det samlet sett vil gi en bedre beskyttelse for innbyggerne enn ett brannvern i hver enkelt kommune. Komiteen oppfordrer Regjeringen til å stimulere til opprettelse av flere interkommunale brannvesen.

Komiteen tar til etterretning Regjeringens orientering om helsevesenets stilling ved ulykke eller katastrofe. Komiteen er enig i at krisesituasjoner håndteres i henhold til nærhetsprinsippet på laveste mulige operative nivå.

Komiteen mener Sivilforsvaret som statens forsterkningsressurs har en sentral rolle i å bistå nød- og redningsetatene ved større ulykker og hendelser. Komiteen mener at all erfaring tilsier at det bør finnes en statlig forsterkningsressurs, og mener at denne må ha utstyr og kapasitet som gjør den i stand til å løse sine oppgaver, som utgjør et verdifullt supplement til nød- og redningsetatene.

Sivilforsvaret var i sin tid opprettet for å beskytte sivilbefolkningen i forbindelse med krigshandlinger. Komiteen understreker at dette er en oppgave som fortsatt begrunner Sivilforsvaret og som må ivaretas.

Komiteen ser at Sivilforsvaret i dag blir brukt i større og større grad som forsterkning til nød- og redningsetatene ved brann, flom og andre store ulykker. Det er som nevnt i meldingen grunn til å anta at konsekvenser av klimaendringer vil medføre nye og komplekse håndteringsutfordringer knyttet til ekstremvær og flom. De siste årene har vi sett flere eksempler på at flom og store skogbranner har rammet landet, og det har i alle disse hendelsene vært behov for deltagelse fra Sivilforsvaret.

Komiteen deler Regjeringens syn på at det er behov for å modernisere og tilpasse Sivilforsvaret til dagens og fremtidens behov hvis de skal kunne ivareta sin funksjon som forsterkningsressurs på en relevant måte. Komiteen understreker at det er et stort behov for å skifte ut gammelt utstyr og anskaffe materiell tilpasset dagens og fremtidens beredskapsutfordringer.

Komiteen forutsetter at Regjeringen følger opp dette arbeidet og at Sivilforsvaret blir tilført midler som gjør det i stand til å anskaffe uniformer, kjøretøy og annet materiell som er nødvendig for dagens og fremtidens behov, slik at organisasjonen blir robust og i stand til å delta i langvarige og komplekse hendelser.

Komiteen deler Regjeringens syn på å redusere den operative styrken fra 10 000 til 8 000, og at det av disse 8 000 skal være en førsteinnsatsstyrke på 4 000 mannskap. De øvrige 4 000 tjenestepliktige skal benyttes for å forsterke eller avløse førsteinnsatsgruppene ved behov.

Komiteen forutsetter at disse 8 000 blir utstyrt og trent slik at de på forsvarlig måte kan delta ved større og komplekse hendelser, og på den måten fyller den rollen de er ment å ha som en statlig forsterkningsressurs.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at et klart flertall av høringsinstanser og miljøer som innehar betydelig kompetanse innenfor sivilforsvar, samfunnssikkerhet og beredskap, har stilt seg negative til forslaget om samlokalisering av Sivilforsvarets kompetansesentra. Flertallet viser til at den gjennomgående begrunnelse for motstanden er en oppfatning av manglende konsekvensutredning og urealistiske økonomiske gevinster ved en eventuell samlokalisering. Blant annet i St.meld. nr. 22 (2007–2008) er det skissert en stor omorganisering av Sivilforsvarets operative styrkestruktur som vil kunne kreve spesialisert kompetanse som Sivilforsvaret ikke har i dag. Når det legges opp til at Sivilforsvaret skal kunne bistå samfunnet i forbindelse med hendelser som ekstremvær, ulykker, terror og store skogbranner, anser flertallet at behovet for kompetanseutvikling i Sivilforsvaret neppe blir mindre i tiden som kommer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti går inn for en samlokalisering av kompetansesenteret på Granåsen ved Trondheim og kompetansesenteret Starum på Starum, men avventer til varslet stortingsmelding om brannsikkerhet og ny lov om Sivilforsvaret når det gjelder Vagle leir i Sandnes.

Disse medlemmer har merket seg at de økonomiske gevinstene ved sammenslåing er basert på realiske anslag.

Disse medlemmer vil videre hevde at på bakgrunn av utredninger i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), konkluderte Sivilforsvarsstudien med at det er betydelig overkapasitet innen skolevirksomheten når det gjelder opplæring innen kjernevirksomheten. Disse medlemmer viser til at Justisdepartementet i meldingen mener at Sivilforsvarets skoler hovedsakelig skulle begrense seg til oppgaver innen denne kjernevirksomheten, som utdanning av sivilforsvarsmannskaper og samhandling med nødetatene. Dette kompetansebehovet vil etter disse medlemmers mening også bli ivaretatt etter samlokalisering av to av skolene.

Disse medlemmer vil hevde at næringslivets behov for kompetanseutvikling ikke skal være en kjerneoppgave for Sivilforsvarets skoler. Disse medlemmer vil her anføre at det i utgangspunktet er mange aktører på banen både offentlig og privat.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser stor nytte av å beholde flere kompetansesentra i Sivilforsvaret. Disse medlemmer støtter derfor ikke forslaget om en samlokalisering av kompetansesenteret på Granåsen ved Trondheim og kompetansesenteret Starum på Starum. Disse medlemmer ønsker også å opprettholde Vagle leir i Sandnes, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen opprettholde dagens kompetansesentra på Granåsen i Trondheim og Starum, og opprettholde Vagle leir i Sandnes."

Komiteens medlem fra Høyre forutsetter derfor at det gjennomføres en ny helhetlig konsekvens- og kostnadsanalyse basert på disse og andre relevante faktorer, som næringslivets og nød- og redningsetatenes behov for kompetanseutvikling, opplæring og øvelser innen samhandling og samvirke, og at Regjeringen melder tilbake til Stortinget om dette på egnet vis.

Komiteen merker seg Regjeringens arbeid med å utrede behovet for tilfluktsrom, og avventer de vurderinger og konklusjoner som Regjeringen vil komme med.

Komiteen er opptatt av at varsling av sivilbefolkningen er et av de sentrale, tradisjonelle sivilforsvarstiltakene. Sivilforsvarets landsdekkende offentlige varslingssystem bestående av tyfoner, samt NRK sin påfølgende rolle som formidler av viktige meldinger til befolkningen via radio.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til meldingens omtale av befolkningsvarsling, hvor det heter at Justisdepartementet også vurderer løpende om tyfonvarsling bør erstattes med annen kommunikasjonsteknologi. Flertallet vil understreke at Samarbeidsregjeringen i St.meld. nr. 39 (2003–2004) "Samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid" viste en langt mer aktiv holdning til befolkningsvarsling med moderne teknologi, hvor det blant annet i forhold til teknologisk utvikling og nye fremtidige metoder for varsling skulle legges opp til å videreføre utprøving og klargjøre kravspesifikasjon for anskaffelse av telefonbasert varsling.

Flertallet konstaterer at det nå finnes moderne og effektive varslingsmetoder med fast- og mobiltelefon, men er ikke kjent med at utprøving og klargjøring av spesifikasjonskrav er iverksatt i Norge. Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) driver, så vidt kjent for flertallet, ikke noe aktivt arbeid med moderne befolkningsvarsling. Flertallet har notert at flere land, bl.a. Sverige og USA, har besluttet å innføre varsling av befolkningen via telefon ved ulykker og kriser, og at det i en rekke andre land nå pågår utredning og arbeid med kravspesifikasjoner for valg av moderne befolkningsvarslingssystem. Flertallet mener effektiv varsling av befolkningen ved bruk av moderne teknologi er et livreddende og skadebegrensende virkemiddel som også Norge må ta i bruk. Flertallet ber om at Justisdepartementet snarest igangsetter utprøving og klargjøring av kravspesifikasjoner for valg av system for moderne befolkningsvarsling og melder tilbake til Stortinget på egnet vis.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kjent med at det i dag finnes teknologiske løsninger som kunne være et godt supplement eller sågar en erstatning for tyfonvarsling. Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen vil vurdere om tyfonvarslingen bør erstattes med annen kommunikasjonsteknologi.

Disse medlemmer vil påpeke at det arbeides både internasjonalt og nasjonalt ift. befolkningsvarslingsløsninger. Disse medlemmer vil videre påpeke at departementet arbeider med flere prosjekter, blant annet et prosjekt kalt "Clim Atic" sammen med Fylkesmannen i Sogn og Fjordane.

Disse medlemmer vil at arbeidet med befolkningsvarsling ved ulykker, kriser og katastrofer fortsetter og ber Regjeringen om å komme tilbake til Stortinget når det er hensiktsmessig.

Komiteen ber Regjeringen ta med seg erfaringene fra årets øvelse Tyr i arbeidet med vurdering av annen teknologi for varsling av sivilbefolkningen.

Komiteen er enig med Regjeringen i at dagens lov om Sivilforsvaret ikke gir en korrekt eller tilstrekkelig hjemmel for Sivilforsvarets virksomhet og organisasjon.

Komiteen er positiv til at Regjeringen nå er i ferd med å bygge ut et nødnett som blir felles for alle nødetatene, og mener dette vil styrke nødetatenes mulighet for kommunisere direkte med hverandre. Komiteen deler synet om at det nye nødnettet med tiden vil kunne knytte til seg flere brukere og derved gi nye muligheter for informasjonsdeling og samhandling. Komiteen mener at et nytt nødnett vil være en svært stor samfunnsmessig styrke for å nå målet om økt sikkerhet og beredskap i Norge.

Komiteen peker på at de frivillige organisasjonene i redningstjenesten er avhengig av et godt samband for å kunne være en effektive og god samarbeidspartnere for de offentlige nød- og beredskapsetatene. Det er derfor viktig at organisasjonene involveres i arbeidet med etablering av nødnettet og sikres adgang til å nyttiggjøre seg det.

Komiteen er enig i at dersom det skulle oppstå en stor krise eller en katastrofe, vil det kunne medføre at mobilnettet bryter sammen som en følge av overbelastning. Komiteen deler derfor Regjeringens syn om at det bør vurderes å innføre prioritet i mobilnettet for viktige aktører i samfunnet.

Komiteen har merket seg det brede engasjement som har vært rundt temaet felles nødnummer og felles nødmeldesentraler. Komiteen anbefaler at man avventer etablering av et felles nødnummer til det interdepartementale arbeidsutvalget har kommet med sine konklusjoner. Komiteen ser det som nødvendig å trekke erfaringer fra de ulike fagmiljøer og andre lands erfaringer rundt dette temaet, og mener det er viktig å ha en god dialog med de impliserte parter gjennom hele prosessen. Komiteen mener også erfaringene fra opprettelsen av felles nødmeldesentral i Drammen må evalueres før en går videre. Komiteen ber Regjeringen etter ytterligere utredninger å komme tilbake til Stortinget i en egen sak.

Komiteen viser til at Regjeringen mener at det digitale registeret NARRE eller Nasjonalt ressursregister for redning og beredskap har blitt godt mottatt i Hordaland under utprøvingen av dette der. Komiteen deler derfor Regjeringens syn om at dette kan utvides til andre regioner når man får evaluert prøveordningen i Hordaland.

2.5 Totalforsvaret og sivilt-militært samarbeid

Komiteen vil påpeke at en grunnleggende forutsetning for et sivilt-militært samarbeid er respekt for de forskjellige aktørenes mandater, og en akseptert rolle og oppgavedeling dem imellom som fullt ut ivaretar humanitære prinsipper og de humanitære aktørenes nøytralitet. Komiteen er enig med Regjeringen i behovet for flerfaglighet og tverrdepartemental samordning ved internasjonale operasjoner. Komiteen mener Regjeringen bør vurdere å utarbeide faste konsultasjonsmekanismer som inkluderer sikkerhetspolitiske, militære, juridiske og utviklingspolitiske synspunkter. De norske frivillige og humanitære organisasjonene bør inkluderes i disse mekanismene.

Komiteen deler Regjeringens syn på hovedlinjene i Forsvarets bistand til politiet.

Komiteen vil fremheve at det etter skogbrannen i Froland er kommet frem at det er grunn til å anta at det er lite kunnskap i de enkelte kommuner om når de kan rekvirere bistand fra Forsvaret, og de økonomiske implikasjonene de har ved å rekvirere bistand fra Forsvaret. Komiteen er kjent med at det i HV-loven § 13, jf. forskriftens § 51 er sagt at også annen bistand som ikke er bistand til politiet allikevel skal fremsettes gjennom politiet. Komiteen ber Regjeringen om å sørge for at kunnskapen rundt disse temaene blir bekjentgjort på en måte som gjør at en slipper å bruke unødig tid under en ulykke eller katastrofe på at viktig personell ikke kjenner til det gjeldende regelverk.

Komiteen ønsker å fremheve at Heimevernet de siste årene er blitt tilført ressurser som gjør at HV i dag kan være en meget viktig faktor i en innsats ved store ulykker eller naturkatastrofer. Det synes som om terskelen for bruk av HV er noe høy, og at dette skyldes som nevnt ovenfor en manglende forståelse og tolkning av bistandsinstruksen.

Komiteen er enig med Regjeringen i at det er viktig at norsk politipersonell deltar i internasjonale operasjoner.

2.6 Internasjonalt samarbeid innen sivil beredskap og krisehåndtering

Komiteen konstaterer at det hvert år er millioner av mennesker som blir rammet av katastrofer. Komiteen mener det er viktig at Norge er en aktiv deltager i de internasjonale krisehåndteringsorgan som eksisterer i EU og NATO, og at også Norge kan nye godt av dette samarbeidet hvis en krise skulle ramme oss.

2.7 Kunnskapsbasert samfunnssikkerhetsarbeid

Komiteen registrerer at en av Regjeringens vektlegginger for perioden er at kriseplanlegging skal være basert på et best mulig kunnskapsgrunnlag, blant annet om konsekvenser av klimaendringer.

Komiteen ser viktigheten av at det gjennom forskning og utvikling (FoU) kan tilføres generell og spesiell kompetanse på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet.

2.8 Økonomiske og administrative konsekvenser

Komiteen ber om at de administrative og økonomiske konsekvenser av tiltak omtalt i denne innstillingen blir vurdert nærmere, og håndtert i forbindelse med det årlige statsbudsjett.