Norge trenger flere ben å stå på, og skal vi lykkes med å skape framtidens gode digitale tjenester og attraktive tech-arbeidsplasser, må vi ha en regjering som spiller på lag med teknologigründerne. Statsråden selv har sagt at 80 pst. av offentlig sektor skal bruke KI innen 2025, men de som skal bidra til at dette eventuelt skal bli en realitet, er nettopp tech-talenter, gründere som tør å satse, og et innovativt næringsliv. Da statsråden var i Silicon Valley, møtte hun norske teknologigründere og gründere som vi heier på i USA, men som vi absolutt skulle hatt langt flere av i Norge. I Finansavisen har vi kunnet lese om 64 gründere som nå vurderer å flytte ut fordi de opplever politisk risiko og uforutsigbare skatter. Regjeringen har innført en midlertidig ekstra arbeidsgiveravgift, exit-skatt, utleieforbud, og de har kuttet i Stimulab, Datafabrikken, StartOff, fem millioner til digitalt utenforskap, og for ikke å snakke om kuttet i Digdirs budsjetter, som nettopp skulle gå til samarbeid mellom offentlige virksomheter og næringslivet for å få til den digitale innovasjonen vi er så avhengig av. Disse tiltakene treffer altså høykompetente teknologiarbeidsplasser med kirurgisk presisjon, eller for å si det med deres egne ord: som en «kill switch». På hvilken måte mener statsråd Tung at exit-skatten og de andre tiltakene regjeringen har innført, bidrar til økt innovasjon og digitalisering i offentlig sektor og etablering av nye, framtidsrettede tech-arbeidsplasser i Norge.

Fra 2018 har fastlegekontor prøvd ut organisering som primærhelseteam (PHT), der fastlege, sykepleier og helsesekretær jobber sammen om pasienten. Evaluering viser god effekt. Pilotprosjektet har fortsatt etter 31. mars 2024, med opprettholdelse av egenandel og sykepleiertakster fram til 30. juni 2024. Fra 1. juli 2024 opphører ordningen og primærhelseteamene skrotes. Samtidig varsler regjeringen at den jobber med en lignende ordning, som skal presenteres innen ett år. Hvorfor forlenges ikke eksisterende team til ny ordning er i gang?

Spørsmålet er til forsvarsministeren. Hovedforutsetningen for å gjennomføre allerede vedtatte planer for vekst i Forsvaret og nye vedtatte planer er tilstrekkelig personell. I gjeldende langtidsplan for forsvarssektoren er det vedtatt å øke antall militært ansatte med 2 200 fra 2021 til 2028. I regjeringens forslag til ny langtidsplan legges det opp til en økning på 4 600 ansatte fra 2025 til 2036. Samtidig som Stortinget allerede har vedtatt og kommer til å vedta planer om økt personell i sektoren, ser vi at mange nå slutter, og nivået er faretruende høyt. Forsvaret mangler også søkere til operative sjefsstillinger som tidligere var meget attraktive og karrierefremmende. Spørsmålet er: Hvordan vil regjeringen motvirke den økende tilfeldige avgangen og sørge for at kritisk viktige operative stillinger faktisk er besatt?

Ventetidene øker under Støre-regjeringen, og pasienter venter stadig lengre på helsehjelp. Samtidig styrer sykehus mot underskudd, aktiviteten i sykehusene er fortsatt ikke høy nok og regjeringen bygger ned samarbeidet mellom det offentlige, det ideelle og det private. Hva vil være statsrådens viktigste tiltak for å redusere ventetiden for pasientene?

Om statsministeren mener at det gir et inntrykk av politisk stabilitet i Norge at han, som landets statsminister, undergraver et pensjonsforlik bare uker etter at det ble inngått

Om regjeringen står klar til å følge opp i praksis når tannhelseutvalget legger fram sin rapport

Om hvorfor regjeringen mener at bøndene skal leve av luftpenger, og ikke en ordentlig opptrappingsplan

Om hvilken dialog regjeringen har hatt med EU om hvordan Norge kan få mer nasjonal kontroll over trafikken på norsk jernbane

Om hvorfor regjeringen vil endre reglene om fraværsgrense som vil gjøre det lettere for skoleelever å skulke og vanskeligere å være syk

Om når regjeringen vil slutte med politikk som er stikk i strid med alt det arbeidslinjen innebærer og faktisk endre til å endre den til å flere ut i arbeidslivet

Mitt spørsmål går til næringsministeren. I dag ser vi at LO er ute og raser mot lederlønnsveksten på toppen av samfunnet. Etter år med galopperende lederlønninger der veksten for folk på toppen har vært langt høyere enn for ansatte, varslet næringsministeren med eierskapsmeldingen høsten 2022 et oppgjør med ekstreme topplønninger i statlig eide selskap – da skulle det strammes inn. Med de nye reglene som trådte i kraft fra nyttår, skal ikke bonusene for sjefene i selskaper som f.eks. Equinor kunne overstige 25 pst. av fastlønnen, og bare unntaksvis skal de på toppen kunne ha større inntektsvekst enn de ansatte. Vi må si at det har åpenbart ikke imponert i absolutt alle styrerom, for denne våren har det kommet melding på melding om ekstreme topplønninger i norske selskaper, også statlig eide selskaper. I Equinors årsrapport går det fram at konsernsjefen, Anders Opedal, tjente svimlende 20,7 mill. kr. Nå får vi gjennom Dagens Næringsliv høre at styrelederen i Equinor, Jon Erik Reinhardsen, har sagt at styret har besluttet en ekstraordinær justering av grunnlønnen for konsernledelsens medlemmer fra 1. januar i år med mål om – og nå siterer jeg styrelederen – «å sørge for at den totale godtgjørelsen ikke påvirkes av de nye reglene». Vi har også sett lignende grep bli tatt i Telenor. Da er mitt spørsmål om næringsministeren anser at denne typen grep er i tråd med intensjonen bak innstrammingene i eierskapsmeldingen.

Om statsråden kan forsikre om at det også i fremtiden fortsatt vil være en form for nasjonale prøver på ungdomsskolen

Om finansministeren kunne informere Stortinget om hvilke tiltak han mener er aktuelle for å kompensere for redusert kjøpekraft og bidra til at det blir bedre for de fleste i 2024

Om statsråden mener der er i tråd med regjeringas politikk at kvinner ender opp med å betale mange tusen kroner for føde- og barseltilbud, fordi det offentlige tilbudet svikter

Om hva statsråden vil gjøre med helseforetaksmodellen og den innsatsstyrte finansieringen for å sikre demokratisk kontroll over sykehusene og sikre en styrket offentlig velferd

Om statsråden mener at dagens arbeidsmiljølov gir tilstrekkelig fleksibilitet til å gjennomføre nødvendige endringer i arbeidstidsordningene ved sykehusene

Om hvordan statsråden vil sikre at barn som er under barnevernets omsorg får den helsehjelpen de har krav på, og at døgnbehandling for barn og unge blir tilgjengelig uavhengig av om det er hverdag eller helg

Om hvordan statsråden jobber for å tilrettelegge for at det finnes kreative og gode arenaer for ungdom som vil organisere sin fysiske aktivitet på egen hånd

Om statsråden tror på advarslene fra næringslivet om virkningene av nye og enda strengere regler for å innleie arbeidskraft

Da et rekordsterkt flertall vant valget i 2021 og kastet høyreregjeringen og Erna Solberg, hadde vi, de 100 mandatene, flere viktige ting til felles, bl.a. et ønske om å ta fisken tilbake til kysten, sånn at det kunne gi både arbeid og verdiskaping. Derfor var det veldig mange som ventet spent på kvotemeldingen, som ble lagt fram i januar. På noen punkter foreslår kvotemeldingen tydelige brudd med høyrepolitikken, som f.eks. å gjeninnføre trålstigen og flytte deler av kvoten fra de største til de mindre fartøygruppene. Jeg må benytte anledningen til å si at det er veldig bra, men spørsmålet er om det er nok. De siste 20 årene har jo fiskeripolitikken bidratt til å sentralisere fisk på større båter og på færre hender. Mindre fisk kommer til land, og arbeidsplassene har forsvunnet langs kysten. 29 kommuner har mistet all villfiskindustri, og ni kommuner har mistet sine fiskemottak. Hver tredje torsk som fanges i havet utenfor Norge, er aldri innom kaia før den sendes ut av landet, og råstoffet forsvinner jo da fra den verdiskapende bearbeidingen vi kunne hatt. Alt dette pekte Riksrevisjonen på i 2020, da de kom med veldig krass kritikk av fiskeripolitikken. De sa at politikken har brutt med de historiske prinsippene. Det har blitt mindre videreforedling og aktivitet i kystsamfunnene, eierskapet samles på stadig færre hender, og forvaltningen er for lite bærekraftig. Mitt spørsmål til statsministeren er om han er enig i Riksrevisjonens kritikk, og om han er sikker på at regjeringens kvotemelding er nok for å snu den negative utviklingen.