-
Spørjetimespørsmål
Datert: 23.05.2024
Til behandling
Helse- og omsorgsministeren sa at «det er ikke noe mål for meg at det skal bli mer eller mindre enn i dag», i en debatt om helseforetakenes kjøp av tjenester fra kommersielle i Politisk kvarter på NRK 22. mai. Det er i praksis å videreføre høyrepolitikken, der fellesskapets midler ikke bare går til helsetjenestene, men også kan forsvinne til privat berikelse. «Dagens markedstenkning, målstyring og privatisering i helsetjenesten må reduseres», står det i Hurdalsplattformen.
Er det statsråden eller Hurdalsplattformen som gjengir regjeringas politikk riktig?
-
Spørjetimespørsmål
Datert: 23.05.2024
Til behandling
I skriftlig spørsmål til daværende statsråd Ingvild Kjerkol fikk Venstre til svar at regjeringen ikke har noen planer om å endre regelverket for fastlegetilbud i studentsamskipnader eller andre, tilsvarende tilbudet de har ved Studentskipnaden i Oslo.
Vil den nye statsråden vurdere å utvide denne ordningen til å gjelde alle studentsamskipnadene, slik at studenter i resten av landet får et like godt helsetilbud som studentene i Oslo?
-
Spørjetimespørsmål
Datert: 23.05.2024
Til behandling
I dag behandles ikke tennene som en del av kroppen. Regjeringa har satt ned et tannhelseutvalg som har frist for å legge fram sin utredning i juni. Utvalget fikk blant annet i oppdrag å vurdere hvordan tannhelsetjenestene kan bli likestilt med andre helsetjenester. Vi får med dette en historisk mulighet.
Er regjeringa forberedt på å prioritere tannhelse så fort utredningen kommer, slik at vi sammen kan få tettet dette hullet i velferdsstaten?
-
Spørjetimespørsmål
Datert: 23.05.2024
Til behandling
Hvert år foretas 500 fotamputasjoner på personer med diabetes. Våre naboland har iverksatt tiltak for å redusere amputasjon hos personer med diabetes. Regjeringen har vist til Nasjonal diabetesplan, men av uvisse grunner er den ikke iverksatt. I utkastet til planen ligger heller ingen tiltak for forebygging av amputasjoner. Fotterapeutene kan ha en viktig rolle i å bidra til å hindre amputasjoner.
Hva vil statsråden gjøre for å redusere antallet som må amputere som følge av diabetes?
-
Spørjetimespørsmål
Datert: 23.05.2024
Til behandling
Regjeringen har foreslått bevilget 40 ekstra millioner kroner øremerket til å opprettholde tilbudet ved Klinikk Alta. Samtidig foreslår Finnmarkssykehuset en nedbygging av Klinikk Alta, stikk i strid med både de økonomiske og politiske føringene som gis Helse Nord. I Helse Vest sitter ansatte på krakker og i bøttekott, mens foretaket leier fine og nye kontorlokaler til seg selv. Foretakene virker å være i nærmest fri dressur.
Vil statsråden sørge for en sterkere styring av helseforetakene, til det beste for pasienter og ansatte?
-
Spørjetimespørsmål
Datert: 23.05.2024
Til behandling
Regjeringa varslar i revidert nasjonalbudsjett for 2024 eit fall i bedriftsinvesteringar på fastlandet på 2,6 pst. i år, og eit endå større fall neste år (3,4 pst.). Samtidig veks det offentlege konsumet og investeringane på sokkelen i olje og gass.
Kva trur statsråden er årsakene til dette, meiner han det er ei berekraftig utvikling for Noreg på lang sikt, og i tilfelle ikkje, kva grep trur statsråden er mest effektive for å få framtidstrua og investeringsevna tilbake på sporet i bedriftene på fastlandet?
-
Munnleg spørsmål
Datert: 22.05.2024
Svart på: 22.05.2024 av forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel
Vi står ved et veiskille. Det blir færre unge og flere eldre, og det vil utfordre helsetjenestene våre. Støre-regjeringens svar på utfordringene er å kompromisse på kvalitet og kompetanse i sykepleierutdanningen. Regjeringen har foreslått å fjerne kravet om karakteren 3 i norsk og matematikk for å komme inn på sykepleierstudiet, til tross for at det er helt grunnleggende for å fungere godt i sykepleieryrket. Da Høyre innførte karakterkravene, var det fordi vi ønsket å heve kvaliteten på utdanningene og bedre gjennomføringsevnen til studentene. Det er en klar sammenheng mellom inntakskompetanse og sluttkompetanse.
Vi har en sykepleierutdanning det er grunn til å være stolt av, og våre sykepleiere har høy kompetanse i grunnleggende sykepleie. Det er viktig når de står i krevende situasjoner og skal ta avgjørelser som kan bety forskjellen på liv og død. Noen utdanningsinstitusjoner fyller studieplassene med kvalifiserte søkere, og andre mangler studenter som oppfyller nivåkravene i norsk og matematikk.
Regjeringen åpner nå døra for studenter som ikke har nødvendige forkunnskaper, og det på tross av at Sykepleierforbundet har advart sterkt imot dette og kalt det en totalt feilslått politikk. Støre-regjeringen legger opp til at norsk helsevesen vil få et a- og b-lag av sykepleiere, og at vi som pasienter ikke lenger kan være trygge på at vi møter en sykepleier som beregner livsnødvendige medisiner korrekt. Det er svært alvorlig. Å investere i godt utdannede sykepleiere er noe av det lureste vi kan gjøre i møte med de behovene vi står overfor.
Hvorfor er statsråden villig til å kompromisse på kvalitet og kompetanse i sykepleierutdanningen?
-
Munnleg spørsmål
Datert: 22.05.2024
Svart på: 22.05.2024 av forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel
Mitt spørsmål går til statsråden for høyere utdanning. I fjor kom det fram at flere studenter er blitt utestengt fra universiteter og høyskoler som følge av mistanke om fusk, mens de senere er blitt frikjent i klagerunden. Så sent som i dag meldte NRK om enda tre slike saker, fra Vestlandet.
Jeg mener det er vanskelig å kalle dette noe annet enn en rettssikkerhetsskandale for studenter. Fremskrittspartiet foreslo allerede i fjor at den nye loven om høyere utdanning burde vært trukket tilbake for en ny gjennomgang rundt fuskeregelverket, noe vi dessverre ikke fikk støtte for.
Etter at to statsråder måtte gå av i vinter som følge av fokuset på fusk og plagiat, fikk vi i februar med oss et enstemmig storting på et vedtak om at studenter kan få utsatt iverksettelse av vedtak om utestengning frem til eventuell klage er behandlet – altså samme rettssikkerhetsprinsipp som jeg opplever at gjelder i store deler av samfunnet ellers. Det var derfor med stor skuffelse vi så i RNB at regjeringen avviser dette enstemmige anmodningsvedtaket som også regjeringspartiene selv var med på.
Jeg ønsker derfor å stille statsråden spørsmål om hvorfor han mener det ikke er riktig å vente med iverksettelse av fuskevedtak før klage er behandlet, spesielt når vi ser at flere studenter blir frikjent i klagerunden, og at de i dag må ta sin straff med den konsekvens det har, mens de i realiteten kanskje er uskyldige, bare man venter og ser til lagrunden.
-
Munnleg spørsmål
Datert: 22.05.2024
Svart på: 22.05.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl
Jeg vil først benytte anledningen til å gratulere utviklingsministeren med 50-årsdagen. Men den jeg skal spørre, er justisministeren. Både i år og i fjor har PST i sin nasjonale trusselvurdering påpekt risikoen for at sivile russiske fiskefartøy med tilgang til norske havner kan brukes til å smugle varer og komponenter som er underlagt eksportkontroll eller sanksjoner, og for at de driver spionasje og sabotasje. Den eneste grunnen til at russiske fartøy har tilgang til tre norske havner, er at regjeringa valgte å innføre et særnorsk unntak fra havneforbudet for disse fartøyene.
Høyre har vært helt tydelige på at en forutsetning for å støtte disse unntakene er at det føres reell og faktisk kontroll med alle russiske fartøy. I tillegg har vi forutsatt at regjeringa gjør løpende vurderinger av om unntakene kan videreføres. I oktober 2022 strammet regjeringa inn unntakene, nettopp med den begrunnelse at det er en reell fare for omgåelse av sanksjoner og eksportkontrollregelverket. Det er godt kjent at sivile russiske fartøy brukes både til sabotasje og spionasje, og at de er underlagt statlig russisk kontroll.
Da jeg i januar og mars i fjor spurte regjeringa om kontrollen med russiske fiskefartøy som forlater norske havner, var svaret at det i perioden oktober 2022 til januar 2023 ikke ble ført fysisk kontroll med samtlige russiske fartøy, og at det selv med fysisk kontroll ikke var mulig å garantere at varer underlagt eksportkontroll eller sanksjoner ikke blir ført ut av landet. På TV 2 den 13. mai uttrykker både politimesteren i Øst-Finnmark og sjefen for PST i Finnmark at de ikke har hjemmel til å sjekke russiske fiskefartøy i norske havner. Da blir mitt spørsmål til justisministeren: Hva konkret består kontrollen av russiske fiskefartøy av i dag hvis politiet ikke har hjemmel til å utføre noe annet enn personkontroll og grensekontroll?
-
Munnleg spørsmål
Datert: 22.05.2024
Svart på: 22.05.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl
Jeg må få lov til å nevne at dette er en gledens dag, når Norge har anerkjent Palestina.
Men mitt spørsmål går til statsråd Mehl. Vi står i en pågående voldskrise i dette landet, der kvinner er ofre for menns vold og brutalitet, og i verste fall blir de drapsofre. Gjerningsmennene er tidligere eller nåværende partnere. Volden og drapene er varslet. Vi vet at det store flertallet av både ofre og gjerningsmenn har vært i kontakt med hjelpeapparatet i forkant av drapet, og i mange tilfeller er det registrert flere voldshendelser i forkant. Særlig tydelig ble dette etter de mange drapssakene i vinter, der både alvoret og antallet sjokkerte mange. Men det skjer fint lite for å forhindre denne volden og disse drapene på kvinner. Hvilke strakstiltak jobber departementet og statsråden med for å bekjempe vold mot og drap på kvinner?
-
Munnleg spørsmål
Datert: 22.05.2024
Svart på: 22.05.2024 av forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel
Jeg vil gjerne stille spørsmål til høyere utdanningsministeren vår.
Om en måneds tid skal veldig mange kommende studenter vurdere om de skal, og om de kan, takke ja til en studieplass. Det heier vi selvfølgelig på at alle gjør. Veldig mange av de store studiestedene står høyt på manges ønskeliste. De kommende studentene er allerede godt i gang med å planlegge alt det praktiske for å bli en student, og øverst på listen over gjøremål står ofte det å skaffe seg et sted å bo. Vi vet at boligjakten er beintøff, og det er selvfølgelig veldig vanskelig for dem som ikke har foreldre som rett og slett bare kan kjøpe en leilighet til den håpefulle unge student.
I fjor så vi en tilnærmet krise, da nesten 16 000 studenter rundt om i landet sto uten bolig rett før studiestart. Nødløsningene ble den gangen at mange omgjorde både lesesaler og gymsaler til sovesaler, og mange måtte også bo på tilfeldige sofaer rundt omkring. Det kan rett og slett skremme en del studenter fra å komme i gang med studier, som i seg selv er en krevende øvelse, og mange vil kanskje også velge bort det studiestedet og den studieretningen som de både evner og ønsker seg aller, aller mest.
Hvordan jobber statsråden for å forhindre at vi ser de samme kaotiske tilstandene i august, hvor tusenvis av studenter står uten bolig?
-
Munnleg spørsmål
Datert: 22.05.2024
Svart på: 22.05.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl
Justisministeren kan få lov til å bli ståande.
Politi og trygge innbyggjarar er eit viktig tema som òg opptek Framstegspartiet. Det er difor me allereie i oktober i fjor føreslo å setja av meir pengar til politiet i budsjettet, slik at me kunne bruka pengane heile året og ikkje koma i ein situasjon der det kjem ekstra pengar fleire gonger i løpet av året. Det hadde vore betre med litt meir langsiktig planlegging.
I tillegg til pengar treng me òg ei verktøykasse for politiet. Politiet føler at dei har både for lite ressursar og for lite folk, men dei har òg for lite verktøy. Eg merkar meg spesielt at hovudverneombodet som etter tolv år no skal gje seg, kjem med ei klar anbefaling til oss folkevalde og til justisministeren om at det er på tide å setja væpning av politiet på dagsordenen – at politiet, som politiet i andre land, sjølvsagt må kunna ha våpen utan at det skal vera eit system der ein har dei innelåste i bilar, og der dei er vanskeleg tilgjengelege. Me må kunna gje politiet tillit til å bera våpen og med det unngå at det stadig kjem nyheitsoppslag om at det no er generell væpning for den anledninga og den anledninga.
Mitt spørsmål er: Har justisministeren lytta til hovudverneombodet, som no etter tolv år i teneste kjem med eit klart råd til oss om at det er på tide å ha generell væpning av politiet òg i Noreg, og med det kunna gje tillit til dei dyktige politifolka våre om at dei kan handtera dette på ein god måte?
-
Munnleg spørsmål
Datert: 22.05.2024
Svart på: 22.05.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl
Mitt spørsmål går til justisministeren.
Det som står igjen innen justisfeltet etter snart tre mer denne regjeringen, er reverseringer og satsinger få eller ingen stiller seg bak. Både forskning og faglige uttalelser underbygger at politireformen førte til økt kvalitet i politiets arbeid. Likevel ser vi at det viktigste en gjør nå, er å gå i motsatt retning. Regjeringen prioriterer ressurser på å gjenåpne politikontor som politiet selv ikke vil ha, framfor å bruke ressurser på flere politifolk. Regjeringen sørger for passkontor på steder uten befolkningsgrunnlag, noe det ble advart mot i høringer på Stortinget. Regjeringen velger å reversere domstolreformen mot hele fagmiljøets råd, og jeg har ikke tid til å ramse opp alle instanser som er kritiske til denne reverseringen. Regjeringen besluttet å legge Økokrims nye bedragerienhet til Gjøvik mot Økokrims anbefaling, noe som medfører over et års forsinkelse og økte kostnader i millionklassen. Samtidig er bedrageri en type kriminalitet som vokser kraftig.
Denne regjeringen handler gjennomgående mot faglige råd, og resultatene ser vi. Det satses feil, antall politifolk går ned, og samtidig ser vi en vekst i alvorlig kriminalitet. Det har kommet forslag om en økt bevilgning i revidert budsjett, men i dag står det altså 447 nyutdannede politifolk uten arbeid i Norge – og i juni blir det 400 nyutdannede i tillegg. Det betyr at vi snart har 847 nyutdannede politi i Norge som står uten arbeid i politiet. Representanter fra regjeringen har gjennom vinteren og våren sagt at det jobbes beinhard hver eneste dag for å få flere politifolk i jobb. Jeg vil gjerne ha et konkret svar på følgende: Hvor mange flere politifolk forventer statsråden at RNB-midlene bidrar til å få i jobb? Og kan de som uteksamineres i juni, forvente å vente like lenge på politijobb som de 447 som allerede er i kø?
-
Spørjetimespørsmål
Datert: 21.05.2024
Til behandling
Den 10. mai sendte statsråden et brev til EU-kommisæren for energi om innføringen av fornybardirektivet i Norge. Der skriver statsråden om den ventede innføringen av regelverket i Norge.
Skal brevet leses som at Norge har bestemt seg for å innføre fornybardirektivet, og kan jeg be statsråden svare et ja eller nei?
-
Spørjetimespørsmål
Datert: 21.05.2024
Til behandling
Regjeringens barnehagestrategi legger opp til at innen 2030 skal 60 pst. av ansatte i barnehager være barnehagelærere. Ifølge SSBs LÆRERMOD vil vi mangle 13 000 barnehagelærere i 2030.
Hva vil statsråden gjøre for å nå regjeringens egen målsetting?
-
Spørjetimespørsmål
Datert: 16.05.2024
Til behandling
Nye Veier AS har beregnet kostnaden for Ringeriksbanen til ca. 33 milliarder kroner, ekskludert mva. Statsråden anslår i sitt NTP-forslag at kostnaden for dobbeltspor på togstrekningen Råde-Fredrikstad blir 23 milliarder kroner. Bane Nor opererer med priser ekskludert mva.
Er da Ringeriksbanen tre ganger så dyr som utbyggingen av togstrekningen Råde-Fredrikstad, som statsråden sa flere ganger i svar på mitt spørsmål i forrige spørretime?
-
Spørjetimespørsmål
Datert: 16.05.2024
Til behandling
«Kø og kaos» ser ut til å vere eit slagord i dagens regjering, der samferdselsministeren legg opp til å gjere dette skikkeleg gale for sentrale delar av Oslo og Østlandet.
Kan statsråden forklare tankegangen, strategien og kva ein ynskjer å oppnå som eit ledd i slagordet til regjeringa, «nå er det vanlige folks tur», ved å kaste elbilane ut av kollektivfelta, samtidig som vegar blir stengde og det blir planlagt ytterlegere stenging av vegar, fjerning av parkeringsplassar og nedsetting av fartsgrenser, der folket skal plagast mest mogleg?
-
Spørjetimespørsmål
Datert: 16.05.2024
Svart på: 22.05.2024 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre
Ventetiden for å få svar på livmorhalsprøver i Oslo-området har økt til opptil ti uker på OUS. Det betyr at mange kvinner risikerer å vente lenge for å få vite om de har celleforandringer som kan føre til livmorhalskreft. Dette er langt over anbefalte ventetider. Statsråden har lovet å bruke private aktører for å redusere ventetidene, og Fürst Laboratorium har ledig kapasitet.
Vil statsråden sørge for å ta i bruk denne kapasiteten for å få ventetiden ned?
-
Spørjetimespørsmål
Datert: 16.05.2024
Rette vedkommende: Utviklingsministeren
Svart på: 22.05.2024 av utviklingsminister Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim
Det pågår en prosess for å få på plass en internasjonal skattekonvensjon i FN, med mål om å tette hullene i dagens globale skattesystem. Norge har en lang historie som foregangsland i skattesamarbeid, og ønsker å bygge bro mellom det globale nord og sør. Til tross for dette støtter ikke Norge sentrale forslag fra blant annet Afrikagruppen, som svarer på de største utfordringene utviklingsland har under dagens system.
Markerer Norges posisjoner i disse forhandlingene et linjeskift i Norges internasjonale skattepolitikk?
-
Spørjetimespørsmål
Datert: 15.05.2024
Til behandling
Barnevernsinstitusjonsutvalgets NOU 2023: 24, avgitt til Barne- og familiedepartementet den 26. oktober 2023, er nå på høring. Utvalget fremmer forslag om kommunalt ansvar for grunnskoleopplæring for barn på institusjon. Dersom kommunen overtar ansvaret fra fylkeskommunen, og de får inn elever fra barnevernsinstitusjoner, må de opprette et fagmiljø på skolen for å ta imot disse elevene.
Hvordan tenker statsråden at kommunene skal håndtere, og gi et forsvarlig og helsefremmende opplæringstilbud til, denne gruppen, dersom nevnte forslag blir vedtatt?