Om hvordan statsråden jobber for å tilrettelegge for at det finnes kreative og gode arenaer for ungdom som vil organisere sin fysiske aktivitet på egen hånd

Om statsråden tror på advarslene fra næringslivet om virkningene av nye og enda strengere regler for å innleie arbeidskraft

Da et rekordsterkt flertall vant valget i 2021 og kastet høyreregjeringen og Erna Solberg, hadde vi, de 100 mandatene, flere viktige ting til felles, bl.a. et ønske om å ta fisken tilbake til kysten, sånn at det kunne gi både arbeid og verdiskaping. Derfor var det veldig mange som ventet spent på kvotemeldingen, som ble lagt fram i januar. På noen punkter foreslår kvotemeldingen tydelige brudd med høyrepolitikken, som f.eks. å gjeninnføre trålstigen og flytte deler av kvoten fra de største til de mindre fartøygruppene. Jeg må benytte anledningen til å si at det er veldig bra, men spørsmålet er om det er nok. De siste 20 årene har jo fiskeripolitikken bidratt til å sentralisere fisk på større båter og på færre hender. Mindre fisk kommer til land, og arbeidsplassene har forsvunnet langs kysten. 29 kommuner har mistet all villfiskindustri, og ni kommuner har mistet sine fiskemottak. Hver tredje torsk som fanges i havet utenfor Norge, er aldri innom kaia før den sendes ut av landet, og råstoffet forsvinner jo da fra den verdiskapende bearbeidingen vi kunne hatt. Alt dette pekte Riksrevisjonen på i 2020, da de kom med veldig krass kritikk av fiskeripolitikken. De sa at politikken har brutt med de historiske prinsippene. Det har blitt mindre videreforedling og aktivitet i kystsamfunnene, eierskapet samles på stadig færre hender, og forvaltningen er for lite bærekraftig. Mitt spørsmål til statsministeren er om han er enig i Riksrevisjonens kritikk, og om han er sikker på at regjeringens kvotemelding er nok for å snu den negative utviklingen.

Hadde regjeringens skattepolitikk vært en eksamensoppgave, ville nok karakteren ikke bestått blitt gitt – ikke på grunn av plagiat, men fordi politikken «helt klart har skadelige virkninger på økonomien på lang sikt». Det siste uttalte lederen for rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser, Ragnar Torvik, til NRK i går. Det er altså ikke min eller Fremskrittspartiets påstand, men en konklusjon som vi deler fullt ut. Utvalget har beregnet at offentlige utgifter nå utgjør over 60 pst. av den norske fastlandsøkonomien målt med bruttonasjonalprodukt, mens nivået i Sverige og Danmark, f.eks., tilsvarer 50 pst. Den rød-grønne regjeringen har satt historisk rekord i skatteøkninger. Nettopp det at mye av pengebruken i Norge hentes fra skatter, har en kostnad for økonomien, heter det i utvalgsrapporten. Skattesjokket har kommet samtidig som Norge har hatt enorme ekstrainntekter, bl.a. som følge av høye energipriser. Til tross for høyere pengebruk har ikke Norge flere offentlig ansatte innen verken skole eller helse- og omsorgssektoren enn våre naboland, igjen ifølge rapporten. Fremskrittspartiet er helt enig med professor Torvik, som har ledet utvalget, når han sier at hvis man får ekstrainntekter, er det naturlig å bruke noe på offentlig sektor og noe på å redusere skadelige skatter. Men regjeringen er åpenbart ikke enig i anbefalingene til lederen av sitt eget ekspertutvalg når den istedenfor å redusere skadelige skatter velger å levere nye skattesjokk, og i tillegg bruker engangsinntekter på varige offentlige utgiftsøkninger, igjen noe som påpekes av utvalget. Hva synes egentlig statsministeren om at et regjeringsoppnevnt utvalg retter en så kraftig advarsel mot de langsiktige konsekvensene av regjeringens finanspolitikk?

Om hva statsråden mener om at menigheten Samfunnet i sin undervisning av barn og unge bryter med verdier som likestilling, likeverd og valgfrihet

Om statsråden vil være en oppsynsmann for å stanse tap av natur og sikre rein og rimelig vannkraft framfor hensynene til vindkraftbransjen, med skjulte eiere i skatteparadis, og den europeiske strømbørsen

Om hva statsråden forventer at ventetiden er ved utgangen av 2024, med henvisning til at målet som er gitt helseforetakene er at ventetidene skal være kortere sammenliknet med 2023

Om statsråden mener at de tiltakene som har vært på høring er tilstrekkelig for å snu den kraftige økningen i vold i skolen, og om hun har konkrete planer for å sende enda flere tiltak på høring

Om hva statsråden tenker om de rystende historier som medlemmer av støttegruppa "Sendt bort" har delt fra sin barndom på ulike internatskoler i Afrika, som ble drevet av Milsjonssambandet, og om statsråden vil undersøke, kartlegge og eventuelt granske statens ansvar

Om statsråden, som øverste sjef for skolesektoren, mener at Helsedirektoratets råd om matallergi i barnehager og -skoler bør forskriftsfestes

Om hva statsråden vet om omfanget av ulovlige naturinngrep i Norge, og hva vil han foreta seg for å stanse dette

Om hvorfor statsråden for digitalisering mener at ordninger som skaper innovasjon i offentlig sektor, og virkemidler for å modernisere og effektivisere er ordninger som fortjener kutt på kutt på kutt

Om energiminister Terje Aasland kan avklare om det er utviklingsministeren eller avviklingsministeren som taler på vegne av den norske regjering, og hvilket mandat avviklingsministeren egentlig har

Om hvordan statsråden stiller seg til at Norsk Tipping bruker så store summer på markedsføring sett i lys av det store behovet for å støtte idrett, kultur og andre viktige samfunnsnyttige organisasjoner

Om hva statsråden tenker om den akademiske ytringsfriheten etter at to forskere ved NTNU er blitt møtt av refs fra rektoren ved samme universitet

Regjeringen har avviklet fritt behandlingsvalg. Kan statsråden nå redegjøre for om alle de døgnplassene som ble tilbudt gjennom fritt behandlingsvalg innenfor rusomsorg og psykisk helse, har blitt erstattet av et tilsvarende antall plasser i det offentlige eller gjennom utvidede avtaler med private og ideelle aktører?

Om statsråden vil ta initiativ til å trekke oljefondet ut av selskaper som støtter opp under og tjener på de ulovlige israelske bosettingene på okkupert palestinsk område

Om hvordan statsråden mener at regjeringen har fulgt opp strategien «Digital hele livet», og hvilke tiltak har regjeringen prioritert for å hindre at flere opplever digitalt utenforskap

Om statsråden åpner for å fjerne kuttet til norske friskoler for 2024 i sin helhet i revidert nasjonalbudsjett, og om hun i det minste kan garantere at kuttet for neste år blir redusert i revidert nasjonalbudsjett

Om kunnskapsministeren vil ta noe initiativ til nasjonale tiltak for å bekjempe den alarmerende situasjonen med vold og trusler som vi ser i norsk skole akkurat nå