Skriftlig spørsmål

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Vil helseministeren bidra til en slik ordning som øker kvaliteten på tjenesten, trygghet for lege og pasient, som kan redusere helsekøene?

Grunngiving

Utnyttelse av arbeidsevne og kompetanse hos pensjonerte legespesialister i første- og annenlinjetjenesten i norskHelsevesen.

Det er en del «gjennomtrekk» med fastlegehjemler- og stillinger med tilfeldige vikarordninger som kan føre til mangel på kontinuitet i lege-pasient relasjonen og dårlig kvalitet på tjenesten. Sviktende kvalitet og mangel på kompetanse kan føre til en del unødig konsultasjoner og økende køer. Dette forplanter seg videre til spesialisthelsetjenesten.
Mange unge og uerfarne fastleger og vikarer har ofte ingen å spørre om hjelp eller råd i situasjoner der de er usikre om undersøkelse, utredning og behandling av pasienten. Resultatet blir altfor ofte at de velger å gi diagnose og behandling på altfor tynt grunnlag.
Der er ubrukte ressurser hos pensjonerte legespesialister som fortsatt har arbeidslyst og interesse for faget sitt. Disse vil kunne brukes i supervisjon og rådgiving til primærleger som ønsker og trenger det.
Dette må presenteres som et lavterskeltilbud til leger i kommunehelsetjenesten. Man velger et geografisk område der det er pensjonerte legespesialister som vil bidra med en slik rådgivings- og/eller supervisjons tjeneste. Legene i kommunehelsetjenesten og den/de pensjonerte legespesialistene må selv utarbeide samhandlingstjenesten slik at den er gjensidig hensiktsmessig.

Svar

Jan Christian Vestre: Regjeringen er godt kjent med at utfordringene i allmennlegetjenesten har konsekvenser for innbyggere, kommunene og spesialisthelsetjenesten. Regjeringen gjennomfører derfor en historisk satsing på allmennlegetjenestene. Å tilrettelegge for at allmennlegetjenestene er en attraktiv arbeidsplass for unge leger har vært og er et av hovedgrepene for å sikre god kvalitet og tilgjengelighet for innbyggerne våre i hele landet. Gode og trygge arbeidsforhold med veiledning og supervisjon er etterspurt av legene. Derfor har regjeringen gjort tilskuddsordningen ALIS og veiledning nasjonal, og totalt styrket ordningen med 376,6 millioner kroner.
Kommunene har ansvar for allmennlegetjenesten i den enkelte kommune og for å tilrettelegge for at helsepersonell kan utøve yrket sitt faglig forsvarlig. Det vises i denne sammenheng til forskrift 28. oktober 2016 nr. 1250 om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgs¬tjenesten og virksomhetenes ansvar for å sørge for at medarbeiderne har tilstrekkelige kunnskaper og kompetanse til å utføre sine oppgaver. Tilskuddsordning Nasjonal ALIS bidrar til å legge til rette for ivaretakelse av dette ansvaret. Spesialistforskriften stiller i dag krav om at veiledere for leger som spesialiserer seg i allmennmedisin som hovedregel skal være nettopp spesialist i allmennmedisin. Dette betyr at kommunene i dag kan benytte pensjonerte spesialister i allmennmedisin til veiledning og supervisjon. For allmennlegene er også sykehusleger naturlige diskusjonspartnere ved håndtering av en del problemstillinger.
I Nasjonal helse- og samhandlingsplan kapittel 5 «God bruk av personell og kompetanse», viser regjeringen retning for det videre arbeidet innen personellfeltet. Tiltak for at den offentlige helse- og omsorgstjenesten skal være et attraktivt arbeidssted og mtp. fagfolk med rett kompe¬tanse – er tydelig omtalt. Regjeringen arbeider med oppfølging av Ekspertutvalget for gjen¬nomgang av allmennlegetjenesten som har flere forslag innen kompetansefeltet. Regjeringen varslet i Nasjonal helse- og samhandlingsplan at vi vil legge frem en lovproposisjon med meldingsdel om allmennlegetjenesten våren 2025. Regjeringen tar sikte på å sende på høring forslag til endringer i spesialistutdanning og kompetansekrav for leger i kommunale helse- og omsorgstjenester til høsten.

Stortinget.no

Skriftleg spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Spørsmål

Grunngiving

Svar