-
Muntlig spørsmål
Datert: 29.05.2024
Besvart: 29.05.2024 av energiminister Terje Aasland
Det var kjekt at energiministeren bare ble stående på talerstolen, for jeg hadde tenkt å fortsette der vi slapp sist.
Regjeringen har fremdeles store ambisjoner om å øke kraftforbruket. I regjeringens grønne industriløft er det bl.a. framhevet batterifabrikker og prosessindustri som satsingsområder, noe vi vet vil føre til bruk av store mengder med strøm. Samtidig har regjeringen også ambisjoner om å nå klimamålene. Noe vi vet, er at disse ambisjonene vil kreve store mengder med strøm.
Ifølge Miljødirektoratet trenger vi altså 34 TWh med ny kraft innen 2030 bare for å oppfylle klimamålene, og da er det ikke tatt med en eneste batterifabrikk. Dette er vi altså ikke i nærheten av i dag. Og regjeringen trekker stadig fram satsing på havvind som en løsning på kraftbehovet. Nå har, fantastisk nok, regjeringen også snudd når det gjelder kjernekraft. Det er hyggelig å registrere at det indre presset på Arbeiderpartiet også virker. Det er uansett gledelig at regjeringen har snudd. Men verken havvind eller kjernekraft kommer til å løse de kraftutfordringene som nasjonen står overfor på kort sikt. Jeg kan bare minne om at det er kun fem år igjen til 2030.
Tidligere har jeg spurt statsråden om hvordan regjeringen ligger an når det gjelder økt kraftproduksjon innen 2030. Han svarte sist gang veldig optimistisk med tanke på NVEs portefølje. Men da jeg stilte statsråden et skriftlig spørsmål, ble jeg veldig skuffet. Her ligger det nemlig bare rundt 8 TWh med ny kraftproduksjon. Og NVE sier at det ikke er særlig håp om noe større økt kraftproduksjon enn 8 TWh i 2030. Det er altså mindre enn en tredjedel av det vi trenger bare for å nå klimamålene – uten en eneste arbeidsplass. Dette henger, som sagt, ikke sammen.
Hva skal statsråden plan være framover for å sikre at næringslivet får tilgang til rimelig kraft, som gjør det interessant å investere i Norge?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 23.05.2024
Besvart: 29.05.2024 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre
Regjeringen har foreslått bevilget 40 ekstra millioner kroner øremerket til å opprettholde tilbudet ved Klinikk Alta. Samtidig foreslår Finnmarkssykehuset en nedbygging av Klinikk Alta, stikk i strid med både de økonomiske og politiske føringene som gis Helse Nord. I Helse Vest sitter ansatte på krakker og i bøttekott, mens foretaket leier fine og nye kontorlokaler til seg selv. Foretakene virker å være i nærmest fri dressur.
Vil statsråden sørge for en sterkere styring av helseforetakene, til det beste for pasienter og ansatte?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 22.05.2024
Besvart: 22.05.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl
Om hvor mange flere politifolk statsråden forventer at RNB-midlene bidrar til å få i jobb, og om de 400 som uteksamineres i juni kan forvente å vente like lenge på politijobb som de 447 som allerede er i kø
-
Muntlig spørsmål
Datert: 15.05.2024
Besvart: 15.05.2024 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum
Om kva regjeringa vil gjera med Oljefondets invisteringar i våpenselskap som leverer våpen til Israels folkerettsstridige krig i Gaza
-
Muntlig spørsmål
Datert: 15.05.2024
Besvart: 15.05.2024 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum
Om statsråden ikke var klar over utfordringene med å bekjempe de kriminelle gjengene, sykehuskøene og behovet for å styrke Forsvaret da regjeringen la fram statsbudsjettet i fjor
-
Spørretimespørsmål
Datert: 08.05.2024
Fremsatt av: Tobias Drevland Lund (R)
Besvart: 15.05.2024 av arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna
Om statsråden har planer om å følge opp myndighetenes kostholdsråd og øke satsene på sosialhjelpen slik at mottakerne får råd til å kjøpe frukt og grønt
-
Spørretimespørsmål
Datert: 02.05.2024
Besvart: 15.05.2024 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun
Om hva statsråden vil gjøre for at det skal være attraktivt å være lærer
-
Spørretimespørsmål
Datert: 02.05.2024
Besvart: 15.05.2024 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum
Om statsråden kan garantere at ingen tollsteder skal legges ned ved å sikre mer ressurser til Tolletaten
-
Muntlig spørsmål
Datert: 24.04.2024
Besvart: 24.04.2024 av kultur- og likestillingsminister Lubna Boby Jaffery
Om hva statsråden vil gjøre for at personer med funksjonsnedsettelse skal få gode og likeverdige tjenester og tilbud uavhengig av hvilken kommune eller bydel de bor i
-
Muntlig spørsmål
Datert: 24.04.2024
Besvart: 24.04.2024 av forsvarsminister Bjørn Arild Gram
Om forsvarsministeren meiner at dei tiltaka regjeringa har sett i verk så langt, er tilstrekkelege for å stoppa personellflukta i Forsvaret
-
Spørretimespørsmål
Datert: 18.04.2024
Besvart: 22.05.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl
Om statsråden har tenkt å fremme sak om hurtigspor i domstolen for unge kriminelle i løpet av våren og således få på plass et hurtigspor i løpet av året
-
Muntlig spørsmål
Datert: 17.04.2024
Besvart: 17.04.2024 av statsminister Jonas Gahr Støre
Om statsministeren sier at partene i landbruket og Trøndelag Arbeidsparti tar feil når de kommer med sitt tallgrunnlag for innteksmålingen, eller om han er villig til å innrømme at regjeringen la fram feil tallgrunnlag
-
Spørretimespørsmål
Datert: 15.04.2024
Besvart: 24.04.2024 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun
Om statsråden kan bekrefte at opplæringskontorene skal kunne gi opplæring uten selv å ha produksjon og være godkjent som lærebedrift
-
Spørretimespørsmål
Datert: 11.04.2024
Spørsmålet er trukket tilbake
Det er en reell risiko for at EFTA-domstolen konkluderer med at innleiereglene er i strid med EØS-avtalen.
Hvordan vil regjeringa slå ring om forbudet mot innleie på byggeplasser i Oslo-regionen og de generelle innstrammingene i innleie av arbeidskraft slik de er vedtatt av Stortinget, dersom domstolen konkluderer med at innleiereglene ikke er forenlige med EØS-avtalen og vikarbyrådirektivet?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 03.04.2024
Besvart: 03.04.2024 av energiminister Terje Aasland
Jeg er helt sikker på at også olje- og energiministeren har lyst til å informere Stortinget i dag, så den muligheten har jeg lyst til å gi ham.
I dag er kraftforbruket i Norge på i underkant av 140 TWh, og vi har en kraftproduksjon som ligger rundt 155 TWh. Det gir oss et overskudd på omtrent 15 TWh. Nå er det svært mange aktører som kommer på banen og stadig vekk advarer om at vi nærmer oss et kraftunderskudd i løpet av få år. Årsaken er bl.a. at det er en betydelig økning i kraftforbruk, bl.a. som følge av omstilling til nye næringer og elektrifisering, og selvfølgelig et fravær av ny kraftproduksjon. Miljødirektoratet mener at vi vil trenge 34 TWh innen 2030 for å nå klimamålene vi har satt oss. NVE mener at vi kommer til å få et overforbruk på 21 TWh innen 2030, mens DNV GL anslår at forbruket vil øke med hele 44 TWh. Disse framskrivingene innebærer at vi må bygge ut betydelige mengder kraft hvis vi skal unngå kraftunderskudd i 2030. Energikommisjonen anbefalte i sin rapport at målet for økt kraftproduksjon bør være omtrent 40 TWh innen 2030, og 2030 er, som vi vet, kun seks år til. Kan statsråden gi en oversikt over hvordan regjeringen ligger an med den økte kraftproduksjonen innen 2030, og gjerne si litt om hvor mange ekstra terawattimer statsråden ser for seg at Norge vil produsere før 2030?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 03.04.2024
Besvart: 10.04.2024 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun
Om statsråden kan bekrefte at regjeringen ikke skal frata opplæringskontorene muligheten til å drive opplæring
-
Spørretimespørsmål
Datert: 03.04.2024
Besvart: 10.04.2024 av landbruks- og matminister Geir Pollestad
Om hvorfor statsråden tillater Norge Mining å starte gruvedrift på jordbruksjord, på Helleland sør i Rogaland, i en situasjon med krig i Europas kornkammer i Ukraina
-
Muntlig spørsmål
Datert: 20.03.2024
Besvart: 20.03.2024 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen
Da EUs energikommissær, Kadri Simson, besøkte Norge nylig, tok hun en helikoptertur sammen med statsråden for å se på norske vannkraftressurser. Der uttalte hun bl.a. at det hastet med at Norge koblet seg på EUs fjerde energimarkedspakke, for norske vannkraftreserver er det største batteriet i Europa. Hun sa i et intervju på Dagsrevyen 7. mars at for å være en del av EUs indre marked og sikre at dette privilegerte samarbeidet vil vare, er det noen steg Norge må ta. Det har vært store forsinkelser, og det kan få noen konsekvenser.
Dette kan lett tolkes som en oppfordring, eller en trussel, om man vil. Simson gjorde en tydelig kobling mellom EØS-avtalen og EUs fjerde energimarkedspakke. Hvis vi ikke innfører EUs regelverk som kobler norske vannkraftressurser til EU, kan det få konsekvenser for EØS-avtalen og Norges tilgang til det indre marked.
EU er vår viktigste handelspartner. Import fra og eksport til EU-land utgjør omtrent 75 pst. av all norsk handel. Det kan få store konsekvenser for norsk økonomi og næringsliv om vår tilgang til det indre marked, som garanteres gjennom EØS-avtalen, endres eller blir mindre. Nå har statsråden fått klar beskjed fra EU-hold om hva som forventes av Norge: en rask innføring av fjerde energimarkedspakke. Samtidig åpnes det for at Norges valg av framgangsmåte vil kunne påvirke vår privilegerte posisjon i EUs indre marked.
Hva er statsrådens vurdering av konsekvensene for EØS-avtalen og Norges deltakelse i EUs indre marked om vi ikke oppfyller EUs forventninger om deltakelse i fjerde energimarkedspakke?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 06.03.2024
Besvart: 06.03.2024 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum
Om finansministeren vil ta sin del av ansvaret for at det ligger an til at vi ikke får bygd ut nok kraft
-
Spørretimespørsmål
Datert: 29.02.2024
Besvart: 06.03.2024 av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol
Om den kraftige økningen i helsekøene fremdeles skyldes fritt behandlingsvalg og underfinansiering av helsetjenestene