Spørsmål
Mathilde Tybring-Gjedde (H): Norge har noen store utfordringer i årene framover. Vi skal kutte utslippene betydelig på få år, vi skal omstille industrien og næringslivet til nullutslipp uten at arbeidsplasser flagges ut, og vi må få folk med oss, ikke mot oss. Da trenger vi en regjering som gir folk og næringsliv forutsigbarhet, slik at klimaomstillingen ikke blir dyrere og vanskeligere for folk og industri enn den hadde trengt å bli. Nå har vi det motsatte. Fordi Arbeiderpartiet og Senterpartiet krangler på bakrommet om EØS og EU, klarer ikke regjeringen å avklare hva Norge mener om helt sentrale energi- og klimasaker som har betydning for næringslivet, for grønn omstilling og ikke minst for lommeboken til folk.
Et eksempel på dette er den såkalte klimatollen til EU, CBAM. For å hindre at europeisk industri flagger ut på grunn av høyere CO2-avgift, skal EU fra 2026 innføre en toll på import av sement, jern, aluminium og gjødsel fra land som har dårligere klimapolitikk enn Norge. En toårig prøveperiode er i gang. Norge, som er en stormakt innenfor aluminium, ble spurt om å være med i en arbeidsgruppe, men regjeringen har ikke engang svart på den forespørselen. Nylig, på et møte i Europautvalget på Stortinget, sa utenriksminister Barth Eide at det nesten er hevet over tvil at det vil lønne seg for Norge å være på innsiden. Men finansminister Vedum er uenig. Når går toget, og Norge står igjen på perrongen uten mulighet til å påvirke et regelverk som har stor betydning for norske arbeidsplasser og for klimaomstillingen.
Mitt spørsmål til klimaministeren er: Kan han svare på hvem han er enig med? Er han enig med finansminister Vedum, som mener at Norge skal stå utenfor, eller er han enig med utenriksminister Barth Eide, som mener at det er i Norges interesse å være en del av EUs karbontoll?