-
Spørretimespørsmål
Datert: 31.10.2024
Til behandling
Stortinget har flere ganger slått fast at nedbygging av psykiatrien må stanses og tilbudet til psykisk syke styrkes. Én samlet helse- og omsorgskomité sto nylig bak følgende forslag i innstillingen til Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027: «Stortinget ber regjeringen sikre at det totale antallet døgnplasser i psykiatrien økes i tråd med framskrivingene for den enkelte helseregion, og at det skal være desentralisert psykiatrisk behandling med døgntilbud.»
Hvorfor ser vi fortsatt forslag til nedbygging?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 31.10.2024
Til behandling
Sykehusene er i gang med å bygge ned døgnkapasiteten innen tverrfaglig spesialisert rehabilitering, blant annet i anbudsutlysningen i Helse Sør-Øst. Dette skjer til tross for at Riksrevisjonen er tydelig på at mange pasienter ikke får rehabiliteringstjenestene de har behov for, av kommunene og sykehusene. Høyre vil styrke rehabiliteringsområdet og mener det handler om at pasientene kan trene opp og vedlikeholde ferdigheter til å mestre livet.
Hvorfor mener statsråden det er riktig å bygge ned den spesialiserte rehabiliteringen?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 31.10.2024
Til behandling
Det ligg no an til ei historisk stor nedbygging av eksisterande og over lang tid velfungerande behandlingstilbod til rusavhengige, som følgje av regjeringa sine politiske vegval i helse- og ruspolitikken.
Kva vil statsråden gjere for å sikre framtida til desse fagmiljøa, og dermed at rusavhengige kan bli møtt med heilskapleg og langvarig samanhengande behandling, ikkje berre samlebandsmodellar og kortsiktige tiltak, samtidig som regjeringa varslar at menneske som slit med rus, på nytt skal møtast med straff i staden for hjelp?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 31.10.2024
Til behandling
I forbindelse med høringen om statsbudsjettet for 2025 uttalte KS-lederen: «det ligger an til et negativt netto driftsresultat på 15 milliarder kroner i år. 10 av milliardene er merforbruk i tjenester, og den underdekningen vil i stor grad videreføres til neste år dersom kommunene og fylkeskommunene ikke kutter i tjenestene». Vi må tilbake til 1987 for å finne et like krevende år som 2024, ifølge KS.
Kan statsråden gi en garanti for at det både i nysalderingen og i 2025-budsjettet faktisk kommer et løft for kommunene, slik at de settes i stand til å drive forsvarlig?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 31.10.2024
Til behandling
Det legges ned flere hundre døgnplasser innenfor rusbehandling, og på Østlandet alene legges det ned over hundre plasser fra 1. januar. Fire behandlingssteder innenfor Tyrili-stiftelsen, tre i Fossumkollektivet, Kvinnekollektivet Arken, Behandlingstunet, Incognito Klinikk, Samtun, Veslelien, Manifestsenteret og Renåvangen står i fare for å legges ned, og hvis de stenger dørene, forsvinner behandlingssteder og fagmiljøer som har fått folk rusfrie i flere tiår.
Er dette, sånn statsråden ser det, en ønsket utvikling på rusfeltet?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 31.10.2024
Til behandling
Den 1. november ble det innført en overgang fra målpris til en volummodell for norsk melk. En rekke høringsinstanser har pekt på risikoen for økt markedsmakt til Tine og dermed behovet for et uavhengig tilsynsorgan.
Hvordan vil statsråden sikre at dette kommer på plass?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 30.10.2024
Til behandling
Noen av de mest anerkjente rusbehandlingstilbudene, som Tyrili, Kvinnekollektivet Arken, Veslelien og Renåvangen, står i fare for å forsvinne eller bli betydelig nedskalere. Det har store konsekvenser for mennesker som trenger rusbehandling, og for fagmiljøer som har blitt bygd opp over lang tid. Dette er et resultat av anbudsprosesser som lar kommersielle aktører konkurrere mot ideelle, samtidig som pris blir vektlagt høyere en kvalitet.
Hva gjør regjeringa for å sørge for at behandlingstilbudene ikke forsvinner?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 30.10.2024
Til behandling
Kragerø Blad Vestmar publiserte 15. oktober 2024 en sak om en familie som i snart to år har ønsket å bygge en generasjonsbolig på Gumøy. Kragerø kommune innvilget i slutten av februar dispensasjon fra byggeforbudet i strandsonen, men Statsforvalteren i Vestfold og Telemark har klaget på vedtaket. Området hvor utbyggingen skal foregå, ble regulert til bolig så sent som i 1992 og mangler byggegrense.
Skal ikke kommunen kunne bruke sitt lokale skjønn for å gi dispensasjon fra byggeforbudet i strandsonen når området ble regulert til bolig så sent som i 1992?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 24.10.2024
Til behandling
Vil statsråden sørge for å oppdatere landinfo.no slik at informasjonen om forfølgelser i Belarus og risiko for å returnere til Belarus korresponderer med dagens tilspissede situasjon i landet, slik at nylige lovendringer som medfører at selv den minste kritikk av regimet kan straffes med bøter eller fengselsstraff, samt eskalerende og systematisk forfølgelse og arrestasjoner av både uttalte politiske dissidenter og vanlige borgere som gir uttrykk for regimekritiske synspunkter i demonstrasjoner og sosiale medier, blir hensyntatt?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 24.10.2024
Til behandling
I spørsmål om regjeringen sin kompensasjon til fylkeskommunene for gratisferjer svarer ikke samferdselsministeren på hva regjeringen har lagt til grunn for at billettinntektene bortfaller. Fylkeskommunene landet over hevder at de ikke er kompensert for bortfall av billettinntekter ved innføringen av gratisferjer.
Kan statsråden forklare hva regjeringen faktisk har lagt til grunn ved innføringen av gratisferjer og hvilket tallgrunnlag som er benyttet for bortfall av billettinntektene for de ulike gratisferjestrekningene?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 18.10.2024
Til behandling
Det er et mål at anleggsbransjen skal bli utslippsfri. Tilgang på strøm er ofte en stor utfordring, særlig ved veiprosjekter. Oppstartsbedrifter, som Hydroflow Technologies, kan nå tilby mobile vannkraftanlegg, som kan installeres og demonteres på én uke, uten permanente naturinngrep og med store utslippskutt. Likevel hindres denne teknologien av lange saksbehandlingstider hos NVE.
Vil statsråden ta initiativ til raskere og enklere saksbehandling for midlertidige kraftanlegg som kan bidra til grønn omstilling i anleggsbransjen?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 17.10.2024
Til behandling
Selv med svak kronekurs, høye drivstoffpriser og høyere prosentvis økning av matvareprisene i Sverige enn i Norge kunne NTB 13. august 2024 rapportere om en «Kraftig økning i grensehandelen i første halvår». I Hurdalsplattformen påpeker regjeringen at de vil foreslå konkrete tiltak som reduserer grensehandelen.
Hvilke tiltak vurderes, og har regjeringen vurdert hvordan en reduksjon i avgifter ville påvirket grensehandelen?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 17.10.2024
Spørsmålet er trukket tilbake
Hvilken effekt mener statsråden regjeringens grunnskoletillegg gir?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 17.10.2024
Besvart: 23.10.2024 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun
I 2023 ble det født 3 577 barn i desember. Med dagens regler får de ikke barnehageplass før i august 2025, når de er ett år og åtte måneder. Det er lang tid for barna, og foreldrene risikerer åtte måneder med ulønnet permisjon. Barn født i desember havner utenfor det sosiale fellesskapet og foreldrene utenfor arbeidslivet. Det rammer spesielt kvinner, da nesten fem ganger så mange kvinner som menn tar ulønnet permisjon.
Hvorfor mener regjeringen det er god familie- og samfunnspolitikk å holde barna utenfor barnehagen og foreldrene utenfor arbeidslivet?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 17.10.2024
Besvart: 23.10.2024 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre
I forslaget til statsbudsjett avlyste statsråden innføringen av meldeplikt for helsepersonell når de oppdager overgrep i eldreomsorgen. Det kommer rapporter, både fra Røde Kors og Norges institusjon for menneskerettigheter, som viser at én av fire vet om uverdig behandling i eldreomsorgen og at eldre møter uholdbare situasjoner. Likevel velger statsråden ikke å lytte til et enstemmig storting som ba regjeringen innføre meldeplikt.
Hvorfor mener statsråden at alt er fint og flott med reglene vi har i dag, når vi vet det skjer vold og overgrep som ikke blir meldt inn?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 17.10.2024
Besvart på vegne av: Utenriksministeren
Besvart: 23.10.2024 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre
Israels bomber faller ikke bare over Gaza, men også over Libanon. Millioner har blitt drevet på flukt, sivile blir drept, og lidelsene er store. Samtidig er det én gruppe som glemmes: palestinerne i Libanon. Palestinerne i Libanon er nå i en helt spesiell situasjon, fordi UNRWA er så og si ikke-fungerende. De kan ikke få hjelp fra UNHCR, siden de er palestinere. Ikke kan de søke om å være kvoteflyktninger heller, fordi det gjøres gjennom UNHCR.
Hva kan regjeringen og Norge gjøre for disse flyktningene, som trenger akutt hjelp nå?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 16.10.2024
Besvart: 23.10.2024 av energiminister Terje Aasland
Nylig fikk Equinor klarsignal til å gå videre med elektrifisering av oljefeltene Balder og Grane med kraft fra Haugalandet. I 10 år har regionen arbeidet for økt krafttilgang, da det er et stort behov for mer kraft etter elektrifiseringen av oljefeltet Johan Sverdrup. På tross av store protester bygges det nytt kraftnett mellom Blåfalli og Gismarvik. Om elektrifiseringen gjennomføres, vil regionen på ny få kraftig redusert sin tilgang på kraft.
Er det slik at det eneste regionen skal sitte igjen med, er nedbygd natur og økt strømpris?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 10.10.2024
Besvart: 16.10.2024 av energiminister Terje Aasland
I NVEs "Scenarioer for kraftmarkedet 2024" leser vi at hvis Norge gjennomfører alle klimatiltakene Miljødirektoratet har foreslått, vil det kunne øke strømprisen i 2030 med 7–10 øre kilowattimen. Snittprisen estimeres da til 87–90 øre/kWt, før nettleie. Tidligere har NVE kommet med estimater på økte nettinvesteringsbehov på 170 mrd. kroner fram til 2030.
Kan statsråden avklare om regjeringen mener disse prisene er akseptable og levelige, og om man mener det er rett at forbrukeren tar så mye av regningen for er rett at forbrukeren tar så mye av regningen for det grønne skiftet?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 10.10.2024
Fremsatt av: Stig Atle Abrahamsen (FrP)
Besvart: 16.10.2024 av kommunal- og distriktsminister Erling Sande
Vi står i en krise med økt vold, trusler og mobbing i skolen. Vi opplever en enorm vekst i behovet for helsetjenester i alle aldersgrupper i kommunehelsetjenestene. Vi er midt i en demografisk omveltning med flere eldre og færre unge, og vi må bygge ut eldreomsorgen. På samme tid melder KS at norske kommuner har sin fulle hyre med å kutte over hele linjen da man har et merforbruk på 10 milliarder i inneværende år.
Hva vil statsråden gjøre for å sette kommunene i stand til å møte denne tidens utfordringer?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 10.10.2024
Besvart: 16.10.2024 av forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel
I forslaget til statsbudsjett ligger det inne 20 nye studieplasser til medisin ved Universitetet i Bergen for tilbud i Førde. Det har reist usikkerhet rundt fremdriften til Vestlandslegen, da det var lagt opp til å starte opp i Helse Stavanger, bygge videre i Fonna og så fortsette i Førde. Både universitet, høyskole og helseforetakene på Vestlandet har planlagt etter dette.
Kan statsråden forsikre om at fremdriften til Vestlandslegen i Stavanger og oppstart i Haugesund går etter planen uavhengig av de nye plassene i Førde?