Sesjonen var NATO PAs første fysiske arrangement siden før covid-19-pandemien. Fra Stortinget deltok delegasjonsleder Christian Tybring-Gjedde (FrP), Hårek Elvenes (H) og Lene Westgaard-Halle (H) fra den utgående NATO PA-delegasjonen. På grunn av overgangen til et nytt storting vil en ny delegasjon vil bli utnevnt i løpet av kort tid.

Et sentralt tema på sesjonen var utviklingen av NATOs nye strategiske konsept, som skal vedtas neste år.

– Siden forrige konsept ble vedtatt i 2010 har verden endret seg kraftig. Ikke minst har utfordringen fra Russland og Kina blitt mye tydeligere, og dette er blant mange ting som må reflekteres i det nye konseptet. Samtidig mener jeg det er viktig å finne en balansegang mellom det å beskrive alle de varierte truslene NATO står overfor, og det å forbli tro mot alliansens kjerneoppgaver, sier delegasjonsleder Christian Tybring-Gjedde.

Avgjørende å opprettholde forsvarsbevilgningene

Som avtroppende rapportør for NATO PAs Economics and Security Committee la Tybring-Gjedde også frem et rapport- og -resolusjonsutkast om NATO-landenes forsvarsbevilgninger. Disse handlet blant annet om utfordringene ved å opprettholde tilstrekkelige bevilgninger i en tid der pandemien har lagt press på mange lands statsbudsjett. Både rapporten og resolusjonen ble enstemmig vedtatt av forsamlingen.

– Det er naturlig at det blir en diskusjon om prioriteringer nå. Samtidig bør man huske på at nasjonal sikkerhet er en grunnleggende forutsetning for økonomisk normalisering og retur til vekst. Utfordringene fra Russland, ustabiliteten i Midtøsten og Nord-Afrika, Talibans retur til makten i Afghanistan og Kinas stadig mer utfordrende utenrikspolitikk gjør at alle NATO-land bør tenke seg om to ganger før man fraviker målet om at alle medlemsland skal bruke minst 2% av sine BNP på forsvar, sier Tybring-Gjedde.

Nordområdene og biologisk krigføring på agendaen

I tillegg til Tybring-Gjeddes rapport og resolusjon var også en rapport om sikkerhetsutfordringer i nordområdene særlig relevant for den norske delegasjonen. Hårek Elvenes deltok aktivt i diskusjonen om rapporten.

– Regionen er Norges viktigste strategiske ansvarsområde. Klimaendringer og Kinas økende interesse for regionen gjør at utviklingstrekkene i nordområdene må følges nøye av NATO. Økt alliert tilstedeværelse i nordområdene er avgjørende for de transatlantiske forsyningslinjene og for Norges sikkerhet, sier Hårek Elvenes.

Lene Westgaard-Halle var Stortingets representant i den såkalte Science and Technology Committee, som behandler vitenskapelige og teknologiske aspekter ved sikkerhetspolitikk.

– Både trusselen fra biologisk krigføring og hvordan den sikkerhetspolitiske situasjonen blir påvirket av klimaendringene var blant temaene som ble diskutert. I en tid da verden slites under svekket tillit og økende stormaktsrivalisering, må vi sikre Norges interesser internasjonalt og bidra til forsterket samarbeid der vi kan, sier Westgaard-Halle.

Stoltenberg og Pelosi møtte forsamlingen

Tradisjonen tro deltok NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg på forsamlingens plenumssesjon, som fant sted mandag 11. oktober. I en seanse som varte i flere timer svarte Stoltenberg på en rekke spørsmål fra forsamlingens medlemmer. Flere ville høre generalsekretærens vurdering av Talibans maktovertakelse i Afghanistan og den kaotiske evakueringen fra Kabul i august. Stoltenberg omtalte Talibans retur som en «tragedie» og medga at situasjonen som hadde oppstått rundt evakueringen var svært vanskelig. Samtidig understreket han at NATO-landene hadde vært enige om å avslutte operasjonene i Afghanistan.

Speakeren i Representantens Hus i USA, Nancy Pelosi, deltok også på plenumssesjonen i forbindelse med at hun ble tildelt NATO PAs nyopprettede pris for «Kvinner, fred og sikkerhet». Pelosi, som er tidligere medlem av NATO PA, holdt et engasjert innlegg om kvinners rolle i fredsarbeid, og viktigheten av at NATOs medlemsland opprettholder sitt demokratiske verdigrunnlag.