Skriftlig spørsmål fra Frank Edvard Sve (FrP) til samferdselsministeren

Spørsmål

Frank Edvard Sve (FrP): Kan samferdselsministeren legge frem hvilke utbedringer som bør gjennomføres for henholdsvis Narvik og Stjørdal havn for å oppnå tilstrekkelig kapasitet av beredskaps- og forsvarshensyn, og legge fram aktuelle og nødvendige tiltak med kostnadsberegning?

Begrunnelse

Både Narvik havn og havneområdet i Stjørdal er svært viktige og heilt nødvendige havner for mottak av betydelege mengder av NATO soldater og tungt utsyr ved en skarp beredskapssituasjon.
Situasjonen er sterkt endret i Europa ved at det faktisk er krig i Ukraina og at Russland mildt sagt er uberegnelige i sin adferd. Sverige og Finland er nå medlemmer av NATO, og disse omtalte havnene vil vere av strategisk stor nytte for forsvar og sikkerhet i norden.

Svar

Marianne Sivertsen Næss: Norske havner og farleder er sentrale for å ivareta nasjonale forsvars- og beredskapsinteresser, og havnene er en viktig del av NATOs planverk. Ved kriser og i krig vil Norge være avhengig av forsterkninger fra allierte. For å sikre evne til militær forsvarskamp, vil det være behov for havnetjenester i forbindelse med mottak av allierte forsterkninger, som bl.a. tilgjengelighet til kai og lasteramper, godshåndteringsutstyr, kobling til vei- og jernbaneinfrastruktur, og tilstrekkelig areal for lagring og omlasting. Det er viktig at relevant infrastruktur så langt som mulig tilpasses behov knyttet til militær forsvarskamp.
Havneberedskapsforskriften utpeker havner av særlig forsvarsmessig betydning som bl.a. skal sikre Forsvaret og allierte relevant bistand og tilgang til havner og havneanlegg ved kriser og krig. Videre har Forsvaret egne avtaler (såkalte strategiske beredskapsavtaler) om bruk av spesifikke havner i fred, krise og krig. Disse avtalene gir Forsvaret og allierte styrker tilgang til kaianlegg for lasting og lossing av personell og materiell. Narvik og Trondheim havn, som blant annet omfatter Stjørdal havn, er blant havnene som Forsvaret har slik avtale med.
Regjeringen vil etablere et tydeligere rammeverk for samhandling mellom transport- og forsvarssektoren for å sikre effektiv kartlegging og prioritering av militære behov innenfor rammen av totalforsvaret, jf. Meld. St. 14 (2023 – 2024) Nasjonal transportplan 2025 - 2036. Transportvirksomhetene har et godt samarbeid med Forsvaret, og transportsektoren har over tid opparbeidet seg god oversikt over militære behov for utbedringer i infrastruktur og drift og vedlikehold i transportsektoren. Med utvidelsen av NATO i Norden vil forsvarsplaner revideres. I planperioden skal det gjennomføres helhetlige utredninger av behovene, og hvilke konsekvenser og kostnader dette vil ha for norsk transportinfrastruktur. Vurderinger av eventuelle behov for utbedringer av havnekapasitet av beredskaps- og forsvarshensyn vil kunne bli en del av dette samarbeidet. For å sikre effektiv ressursutnyttelse og koordinering mellom sektorene innenfor totalforsvaret, er det viktig med tydelige rammer på alle nivåer for hvordan militære behov og prioriteringer skal meldes til transportmyndighetene og følges opp videre i langtidsplanlegging i transportsektoren.
Jeg vil også peke på at vi samarbeider tett med Sverige og Finland om å ivareta militær mobilitet mellom landene. Dette omfatter havner, jernbane, vei og flyplasser, med fokus på grensekryssende transportkorridorer. Samferdselsministrene i Finland, Sverige og Norge besøkte nylig Nato-øvelsen «Immediate Response» i Narvik. Blant øvelsesmomentene var mottak av allierte styrker og materiell i Narvik havn, og videretransport til Finland via Sverige på vei og jernbane. Samferdselsministrene ble enige om å styrke samarbeidet om militær mobilitet. Det er også etablert en nordisk arbeidsgruppe på departementsnivå for å undersøke behovet for et forsterket nordisk samarbeid om sivil beredskap på transportområdet.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Frank Edvard Sve (FrP) til samferdselsministeren

Spørsmål

Begrunnelse

Svar