Rasmus Hansson (MDG): Britisk rett avgjør 20. mai om australieren Julian Assange skal utleveres til USA fordi han har offentliggjort USAs krigsforbrytelser og etterretningsmetoder. Australia har krevd Assange frigitt. Norges regjering har vært taus.
Vil utenriksministeren i god tid før 20. mai støtte Australias krav om frigivelse, og kan utenriksministeren garantere norske journalister at de ikke vil bli utlevert til rettergang i USA dersom USA anklager dem på grunn av journalistisk virksomhet de har drevet?
Begrunnelse
Britisk rett avgjør den 20. mai om Julian Assange skal utleveres til USA. Den norske regjeringen har avvist å kommentere Assange-saken. De har ikke kommentert at USA krever en borger av et annet land utlevert pga journalistisk arbeid, ikke tatt stilling til frykten for at Assange kan få en urimelig rettergang og dom i USA, ikke påpekt at Assange har vært innesperret mange år uten anklage eller dom og under forhold som Norge normalt ikke aksepterer.
De fleste presseorganisasjoner mener at Julian Assange har drevet legitim journalistisk eller “publisistisk” virksomhet, som er del av den frie pressenes oppgaver og rettigheter. De peker på at han, bl.a ved å levere stoff som norsk og mange andre lands presse har brukt i omfattende reportasjer, har avdekket krigsforbrytelser begått av USA.
De peker på at for å utføre sitt arbeid må journalister i demokratiske land kunne føle seg trygge på at dersom de anklages av tredjeland vil deres egne land ivareta deres borgerrettigheter.
En utlevering til og eventuell dom mot Assange i USA uten at andre lands myndigheter protesterer, vil fortelle andre journalister og publisister at de ikke kan rapportere trygt om USAs myndigheters aktiviteter.
Det ville bety en svært alvorlig begrensning i internasjonal pressefrihet, i en tid hvor viktigheten av å verne om ytringsfrihet og pressefrihet er viktigere enn på svært lenge.
Australias regjering har bedt USA om en “minnelig løsning” på utleveringskravet, slik at Assange får vende tilbake til sitt hjemland. Tysklands kansler Olaf Scholz har bedt om at Assange ikke utleveres. USAs president Biden har antydet at han vurderer saken.
Det er da oppstått en situasjon hvor engasjement fra stater utenfor USA gir mulighet for at Assange ikke utleveres. Hvis flere land støtter Australia vil muligheten øke.
Norges regjering kan nå reelt påvirke saken. Det gir regjeringen økt ansvar. Hvis Assange likevel utleveres den 20. mai uten at regjeringen har støttet Australias krav, har regjeringen i praksis støttet USA og blir direkte medvirkende til utleveringen. For norske journalister og andre vil det reise spørsmålet: Kan de stole på at Norges regjering vil ivareta deres rettigheter som norske borgere hvis USA krever utlevering og rettergang etter USAs lovverk, pga deres journalistikk?