Skriftlig spørsmål fra Dag-Inge Ulstein (KrF) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:2002 (2023-2024)
Innlevert: 07.05.2024
Sendt: 08.05.2024
Besvart: 16.05.2024 av utenriksminister Espen Barth Eide

Dag-Inge Ulstein (KrF)

Spørsmål

Dag-Inge Ulstein (KrF): En fersk rapport fra Evangelical Fellowship of India (EFI) viser at voldelige angrep mot kristne i India økte med 50 prosent fra 2022 til 2023. En rekke medierapporter viser sterk vekst i angrep også mot muslimer.
Hvordan tar Norge opp med India den alarmerende veksten i både hatefull retorikk og vold mot religiøse minoriteter, og hvordan vil Norge følge opp den ferske frihandelsavtalen slik at situasjonen for religiøse minoriteter kan forbedres og ikke stadig forverres?

Begrunnelse

Siden det hindunasjonalistiske partiet BJP vant valget i 2014, har det vært betydelig vekst i voldelige angrep mot kristne og muslimer. Den sterke veksten som EFI-rapporten dokumenterer, er trolig bare toppen av isfjellet. Daliter (kasteløse), urfolk (adivasi) og kvinner er mest utsatt for religiøse ekstremisters angrep. I 13 distrikter sentralt i India er det blitt farlig å være kristen.
Da daværende utenriksminister i mai i fjor svarte på spørsmål om delstaten Manipur, ble voldsbølgen der fremstilt som en konflikt mellom etniske grupper. Men uforholdsmessig mye av volden har rammet kristne. Det fastslår den diplomatiske trosfrihetsalliansen IRFBA, som Norge er med i. IRFBA sa også at den religiøse siden av konflikten var underrapportert.
Anniken Huitfeldt henviste dessuten til oppfølgingen av India i FNs menneskerettighetsråd, i en høring i november 2022. Hun sa at en av Norges anbefalinger var at India «bør initiere juridiske og andre tiltak for å bekjempe hatefulle ytringer basert på religion, kaste eller gruppetilhørighet....»
Det er viktig nok. Men rapporten om angrep på kristne viser at hatefull retorikk vokser, uten at myndighetene imøtegår den. Og verken i Stortinget eller i Genéve ble det sagt et eneste ord om at hatefull retorikk for lengst har ført til en godt dokumentert vekst i vold mot både muslimer og kristne. Tausheten bekymrer.
Hatefull retorikk kommer også fra Indias statsminister. I en tale 21. april i år brukte Narendra Modi ord som «infiltratører» om muslimer. Med rette er Modi beskyldt for å samle støtte til sin hindunasjonalistiske agenda ved å egge til hat og splittelse. India Hate Lab har nylig dokumentert voksende omfang av hatretorikk mot muslimer.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Rapportene om vekst i trakassering og vold mot religiøse minoriteter i India er bekymringsfulle.
Norge har en bred og omfattende dialog med India både på politisk nivå og embetsnivå der respekt for menneskerettighetene og beskyttelse av trosfrihet inngår. Eksempler er møter på statsminister- og utenriksministernivå, samt ulike konsultasjonsmekanismer. Vi har kontakt med Indias menneskerettighetskommisjon og vi møter indiske menneskerettighetsorganisasjoner jevnlig. Disse sakene står da på dagsorden. Vi har også god kontakt med norske aktører og organisasjoners arbeid med menneskerettigheter i India. Norge drøfter, blant annet med landene i Den internasjonale trosfrihetsalliansen (IRFBA), vår bekymring for og mulige tiltak rettet mot å styrke tros- og livssynsminoritetenes rettigheter i India.
Videre er det multilaterale sporet en viktig plattform for dialog med India om menneskerettighetene både i India og globalt. I den seneste landhøringen av India i FNs menneskerettighetsråd kom Norge med en rekke anbefalinger. Disse inkluderte en anbefaling om at India bør ta skritt for å få inkludert i sin lovgivning tiltak for å bekjempe hatefulle ytringer basert på religion, kaste, kjønn, identitet, seksuell orientering, funksjonshemming eller andre årsaker. Disse anbefalingene er i etterkant gjentatt i myndighetsdialogen vi har med indiske myndigheter.
Det er min klare oppfatning at økt samhandel med og investeringer i India er positivt for vårt engasjement både for menneskerettighetene og bærekraftig utvikling. Den nylige inngåtte handelsavtalen mellom India og EFTA-landene styrker våre felles forpliktelser til å fremme menneskerettigheter og bærekraftig utvikling og den skaper nye plattformer for dialog.
Avtalen viser til statenes plikter i henhold til folkeretten, både i FN-pakten og i FNs menneskerettighetserklæring. Partene forplikter seg til å respektere og fremme fundamentale prinsipper i ILOs konvensjoner, herunder bl.a. arbeidstakerrettigheter og avskaffelse av barnearbeid. Det er betydningsfullt at dette verdigrunnlaget danner et så klart utgangspunkt i avtalen.
Avtalen har også bredere betydning for oppfyllelse av menneskerettighetene. Avtalen forplikter statene til å arbeide for bærekraftig utvikling og miljøhensyn. Den har som ambisjon å bidra til fattigdomsreduksjon, skape nye arbeidsplasser og øke levestandarden, noe som vil bidra til oppfyllelsen av sosiale og økonomiske rettigheter for indere av alle grupper. Avtalens tilrettelegging av økte EFTA-investeringer vil også gi positive virkninger gitt virksomhetenes høye standarder for arbeidstakeres rettigheter og bedriftenes samfunnsansvar.