Ove Trellevik (H): Ved nettilknytning er det tilkoblingsplikt. Der vi har for lite kraft/nett blir det en «venteliste», uten prioritet i kriterier foruten «modenhet i prosjektet». Det bør være et poeng at man legger til rette for at prosjektene som har størst mulighet for realisering, og som bidrar med verdiskaping og arbeidsplasser, gis prioritet.
Er det aktuelt for regjeringen å endre reglene på dette slik at de konkrete elektrifiseringsprosjektene på Tamen-området realiseres slik at vi ikke taper produksjon ved at feltene må stenge ned?
Begrunnelse
Dersom vi kutter utslippene i tråd med mål, kan vi ha en petroleumsindustri side om side ved en voksende havvindindustri. Målet må være å dekarbonisere petroleumsproduktene ved hjelp av f.eks. hydrogen og CCS. Da kan vi skape store verdier, samtidig som vi produserer viktig energi for Norge og Europa.
Statnetts oversikt over prosjekter i nett kø viser at nesten 300 prosjekter med et samlet effektbehov på litt over 12.000 MW sto i nett kø i starten av desember 2023. Av dette, 4200 MW, er planlagt til produksjon av grønt hydrogen og grønn ammoniakk.
Fortescue er selskap som satser på grønn hydrogen- og ammoniakkproduksjon, i denne omgang Bremanger. Fortescues har fått 2,3 milliarder NOK av EUs innovasjonsfond.
Avtale med Statkraft er på plass for kjøp av kraft. Statnett har reservert nettkapasitet. Selskapet er i dialog med partier på Stortinget i håp om at Stortinget vedtar «differansekontrakter», slik at produksjon og salg av grønt hydrogen blir lønnsomt.
Det blir et samfunnstap dersom dette prosjektet realiseres ved å bruke en kappfaktor som regulerbar kraft til å lage enda mindre energi, og som trenger subsidier for at kjøperne vil forplikte seg. I tillegg fortrenger slike prosjektet andre samfunnsøkonomiske lønnsomme prosjekter.
19.nov 23 søkte Equinor om å få reservere 180 MW kraft i Kinn kommune (nabokommunen til Bremanger) om kraft fra land til Tampen området for å elektrifisere Snorre A, B, Visund og Gullfaks. Noen dager senere fikk de negativt svar. De ligger nå i nett kø. På topp i Statnett sin liste i denne regionen ligger 150 MW til produksjon av grønt hydrogen/ammoniakk. Dersom elektrifisering av Tampen området ikke realiseres før 2032 blir tiltakskosten høy. Dette fordi det blir færre «utslippstonn» som kuttes ved elektrifiseringen, og dermed høyere kostnad pr tonn. Dersom elektrifisering ikke gjennomføres, vil driftskostnadene bli høyere, og nedstengingen vil skje tidligere. Samfunnstapet blir stort dersom plattformene ikke elektrifiseres.
For å redusere behovet for kraft fra land er det er et potensiale for å utvide Hywind Tampen med flere vindturbiner. Dette vil bidra til å utvikle den kompetansen som finnes på flytende vindkraft, og redusere kraftbehovet fra land. Omsøkt kvantum kraft er nødvendig de dager havvind ikke kan nyttes.