Svar
Trygve Slagsvold Vedum: Regjeringen er opptatt av å legge til rette for størst mulig samlet verdiskaping, og vi heier på verdiskapere både i små og store bedrifter, etablerte og nyoppstartede. Dette har vi også lagt vekt på ved utformingen av høringsforslaget. Jeg har et inntrykk av at noen av bekymringene som er kommet frem kan bygge på misforståelser av innholdet i forslaget, og at det er mindre grunn til bekymring enn det de umiddelbare reaksjonene skulle tilsi.
Forslagene til endringer i utflyttingsskatten som nå er på høring, innebærer ikke en ny skatt. Skatten blir fastsatt ved utflyttingen, akkurat som før. Forslaget er ment å sikre at den eksisterende skatten på gevinster opparbeidet i Norge faktisk blir betalt, og ikke utsatt på ubestemt tid. En utsettelse på ubestemt tid gir en betydelig risiko for at skattekravet forvitrer, og at det i praksis aldri blir betalt. Et sentralt element i forslaget er derfor å sette en betalingsfrist som utløper 12 år etter at aksjeeier har endret skattemessig bosted fra Norge til utlandet. Videre er det foreslått å begrense utflyttingsskatten til verdier som opparbeides mens eieren er skattemessig bosatt i Norge. Det betyr at vi ikke legger utflyttingsskatt på verdier opptjent før man blir bosatt i Norge, og at det ikke blir utflyttingsskatt på verdiøkninger som oppstår etter at skattyter blir bosatt i utlandet. Tilsvarende skal tap som oppstår etter utflytting fra Norge, ikke kunne fradras i Norge. Slike tap må eventuelt kreves fradratt i tilflyttingslandet. Endringene skal altså sørge for at verdier som blir opparbeidet av eiere mens de er skattemessig bosatt i Norge, også blir skattlagt i Norge, men heller ikke mer enn dette.
I debatten om forslaget har det vært uttrykt bekymring for at utflyttingsskatten vil begrense den mobiliteten som er nødvendig for å kunne utvikle og utvide gründervirksomheter til markeder utenfor Norge. Da er det viktig å være oppmerksom på at utflyttingsskatten bare er aktuell når eierne av aksjer i selskapet endrer sitt skattemessige bosted fra Norge til utlandet. Det er mulig for gründere og andre eiere å oppholde seg i utlandet over lengre perioder, for eksempel for å etablere nye filialer, uten at de skattemessig flytter ut fra Norge. Avhengig av hvilket land aksjonæren flytter til, kan det ta mange år før personen eventuelt blir skattemessig utflyttet og det blir fastsatt norsk utflyttingsskatt. Man kan altså oppholde seg mye utenfor Norge uten at man mister skattemessig bosted her. I så fall blir det aldri aktuelt å fastsette utflyttingsskatt.
Videre, for eiere som flytter ut på en måte som gjør at skattemessig bosted faktisk skifter fra Norge til utlandet, vil utflyttingsskatten bortfalle i sin helhet hvis eieren innen 12 år blir skattemessig bosatt i Norge igjen med aksjene i behold. Dette ivaretar mobiliteten for alle som ønsker skattemessig utflytting innenfor en slik periode.
Motsatt vei er det heller ingen automatikk i at en kvalifisert person som rekrutteres fra utlandet blir skattemessig bosatt i Norge både etter norsk intern rett og etter skatteavtale, og dermed gjenstand for utflyttingsskatt dersom hen flytter ut igjen. I den grad slike personer fysisk skal jobbe i Norge, kan det ta lang tid før de blir skattemessig bosatt her både etter intern rett og etter skatteavtale. Og selv om de skulle ønske å etablerere seg i Norge på en måte som gjør at de blir skattemessig bosatt her, vil en eventuell utflyttingsskatt som nevnt kun omfatte verdistigning i perioden de har vært skattemessig bosatt her. Dette er en lempning sammenlignet med utgangspunktet etter reglene som gjaldt før 20. mars.
Hvis noen velger å flytte ut for godt skattemessig, mener jeg det er riktig at de skal betale skatt på verdistigningen som har oppstått mens de var bosatt her. Det er viktig for både tilliten til skattesystemet, og for å kunne holde skattesatsene lave for alle som bor her. Samtidig kan betaling av utflyttingsskatten før realisasjon gi en likviditetsulempe. Det er bakgrunnen for at det er foreslått en romslig frist for betaling på 12 år etter at aksjonæren har endret skattemessig bosted til utlandet.
Regjeringens forslag bygger på en grundig gjennomgang og vurdering av EØS-retten, herunder EU-domstolens avgjørelser om utflyttingsskatt og betalingsplikt for skatt før realisasjon. Forslaget har likhetstrekk med de tyske reglene om utflyttingsskatt fra 2022, og jeg mener at det ligger innenfor det EØS-rettslige handlingsrommet.
Forslaget innebærer etter min oppfatning en balansert løsning. Den sikrer at personer som flytter ut på varig basis, faktisk betaler skatt av verdistigning de har hatt som bosatt i Norge. Samtidig er det relativt vide muligheter for langvarige opphold utenfor Norge, uten at det medfører plikt til betaling av utflyttingsskatt.
Jeg mener utenlandske investorer ikke har grunn til å bli bekymret av forslaget, fordi utflyttingsskattereglene kun gjelder for eiere som har vært skattemessig bosatt i Norge. Utflyttingsskattereglene påvirker i utgangspunktet ikke skattleggingen av investeringer i oppstartselskaper. Det er først hvis en aksjonær som er skattemessig bosatt i Norge, velger å skattemessig flytte fra Norge og har netto gevinst på over 500 000 kroner, at det blir aktuelt med utflyttingsskatt. Utflyttingsskatten fastsettes da for den aktuelle aksjonæren. Det er fullt mulig å investere i norske bedrifter uten å være skattemessig bosatt her.
Norge har et velfungerende og godt regulert kapitalmarked, noe som blant annet er påpekt av flere offentlige utvalg. For oppstartsbedrifter som trenger finansiering, er dette viktig. Jeg forventer ikke at de foreslåtte endringene i utflyttingsskatten vil påvirke investeringer, så lenge kapitalmarkedene er velfungerende.
I tillegg ligger forholdene godt til rette i Norge for entreprenørskap og utvikling av nye og forbedrede produkter og prosesser. European Innovation Scoreboard 2023 rangerer det norske innovasjonssystemet som nummer 8 blant de 37 EØS-landene. Danmark, Sverige og Finland ligger på henholdsvis 2., 3. og 4. plass. I EUs omtale av Norge trekkes det frem at resultatene over tid har forbedret seg mye i forhold til EU-landene.
Samtidig er investorer opptatt av risiko. Dette gjelder også for utenlandske investorer. Jeg tror derfor alle parter vil være tjent med at de foreslåtte endringene blir fremstilt og debattert på en nøktern måte. På denne måten kan vi ha en konstruktiv debatt, uten å skremme bort potensielle investorer basert på misforståelser om hva reglene faktisk innebærer.
Avslutningsvis vil jeg minne om at de foreslåtte endringene nå er på høring. Målet er som nevnt at reglene skal være balanserte, og formålet med høringen er å få innspill for å sikre at vi oppnår det. Alle innspill vil bli vurdert grundig før et forslag fremmes for Stortinget til høsten.