Presidenten [10:08:03 ]: Etter ønske
fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det – utover den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra
medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Tom Einar Karlsen (A) [10:08:31 ] (ordfører for saken): Jeg
vil starte med å takke komiteens øvrige medlemmer for samarbeidet
i forbindelse med behandlingen av dette forslaget. Jeg vil også
rette en takk til alle som bidro i høringen komiteen har gjennomført,
og for så vidt forslagsstillerne for anledningen til å diskutere et
tema de fleste i komiteen er opptatt av.
Jeg starter med å redegjøre for komiteens syn,
og hvis jeg får tid, skal jeg på slutten av mitt innlegg knytte et
par kommentarer til hvordan Arbeiderpartiet og Senterpartiet ser
på dette.
Dette forslaget besluttet komiteen å legge
ut på høring, og man mottok åtte høringsinnspill. Samtlige av innspillene
fra markedsaktører innen digitale bransjer eller interesseorganisasjoner
for digitale bransjer har således vært faglig relevante og pekt
på en rekke interessante problemstillinger, muligheter og sammenhenger mellom
digital infrastruktur og øvrig samfunnsutvikling på en bred front.
Forslaget er også vurdert av ansvarlig statsråd,
og så vidt komiteen kan se, er både forslagsstillerne, statsråden
og flere av høringspartene i stor grad enige om både virkelighetsbeskrivelse,
hovedlinjene for it- og ekompolitikken i Norge og at denne sektoren
skal utvikles videre med en markedsbasert og teknologinøytral tilnærming.
Et flertall i komiteen fremhever at de i likhet
med forslagsstillerne er av den oppfatning at den digitale infrastrukturen
er samfunnskritisk infrastruktur som må utvikles i et tempo og omfang
som møter samfunnets behov, samt at det må tas nødvendige hensyn
til sikkerhet og beredskap både for den enkelte bruker og for samfunnet
som helhet. Dette flertallet viser også til statsrådens beskrivelser
og vurderinger av tidligere forsøk på å tallfeste behov og hastighetsmål
for bredbånd i et lengre tidsperspektiv, og hvordan den faktiske
utviklingen senere har løpt fra målene. Videre vises det til at man
allerede i løpet av de nærmeste årene ligger an til å nå et av målbildene
i en av rapportene forslaget bygger på. Komiteens tilråding er derfor
at man ikke vedtar dette forslaget.
Jeg vil legge til at vi fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiets side fremhever at regjeringen har startet arbeidet med
en ny nasjonal digitaliseringsstrategi, samt at komiteen allerede
har fått på bordet et omfattende lovforslag som er tenkt å erstatte
gjeldende lov om elektronisk kommunikasjon. Det er altså sånn at
det er stor politisk oppmerksomhet om digital infrastruktur og flere
konkrete initiativer i prosess som vil sette oss i stand til å ivareta
veldig mange av de hensynene forslagsstillerne er opptatt av.
Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener det
vil være mer naturlig å komme tilbake til spørsmålet om en eventuell
langtidsplan for digital infrastruktur etter at regjeringen har
behandlet ny nasjonal digitaliseringsstrategi, og etter at Stortinget
har behandlet forslag til ny ekomlov.
Geir Adelsten Iversen (Sp) [10:11:42 ] : Den digitale utviklingen
har bundet landet tettere sammen og blitt en grunnleggende forutsetning
for frihet, bolyst og trygghet. Under pandemien så vi hvor viktig
den digitale infrastrukturen var for å holde hjulene i gang, samtidig
som vi holdt smittetrykket nede.
En av regjeringens viktigste satsinger er utbygging av
høyhastighetsbredbånd til alle. Fiber i hele landet er viktig for
beredskapen og viktig for bosetting og næringsutvikling i hele landet.
Fullverdig 5G-dekning vil også være viktig framover. I Norge har
vi tre tilbydere, noe som er bedre enn de fleste land i Europa,
og som vil skape et godt tilbud og god kapasitet. Med krig i Europa og
en mer anspent situasjon globalt vil det være viktigere enn noen
gang å sikre at alt ikke bare fungerer daglig, men spesielt i krisesituasjoner.
Det er lett å være enig i mye av det forslagsstillerne tar
opp i forslaget. Heldigvis har vi en regjering som tar dette på
alvor. Totalberedskapskommisjonen har levert sin rapport. Komiteen
har for tiden forslag til ny ekomlov til behandling. Begge deler
svarer på det Venstre etterlyser, og Senterpartiet mener derfor
det vil være unødvendig byråkrati å bruke offentlige ressurser og personell
på å lage en slik langtidsplan.
Mona Fagerås (SV) [10:13:32 ] : Vi i SV støtter Venstres representantforslag
om en langtidsplan for digital infrastruktur. Den digitale infrastrukturen
blir en stadig viktigere del av hverdagen vår. Innbyggere, virksomheter,
institusjoner og etater er i dag helt avhengig av en sikker digital
infrastruktur. Jeg kunne fortalt mye om gjennomføringen av nasjonale
prøver med dårlig digital infrastruktur i Utkant-Norge og uthenging
av barn, skoler og lærere i media i etterkant – på grunn av dårlige
resultater eller dårlig digital infrastruktur. Det har vi holdt
på med i dette landet.
I dag forventer vi at digital infrastruktur
som datasentre og mobil- og bredbåndsnett leverer grunnleggende
tjenester, og det er en forutsetning for videre digitalisering av
samfunnet. En sikker og framtidsrettet digital infrastruktur i hele
landet er viktig for sikkerhet, beredskap, bosetting, arbeidsplasser
og det grønne skiftet. Vi mener at den økte betydningen av denne
infrastrukturen gjør det nødvendig å arbeide for en sånn plan, og
det kan bli et godt verktøy for å legge rammene for det digitale
markedet, som ikke kun bør utvikles på markedets premisser. Til
tross for at feltet er i konstant utvikling, er klare rammer viktig.
Dette forslaget tar i hovedsak for seg telekommunikasjon,
radionett og kabler, ikke digital infrastruktur som helhet. En plan
for å nå tidligere satte mål for telekommunikasjon kan være hensiktsmessig,
og en langtidsplan må ta for seg alle deler av den digitale infrastrukturen,
også programvarer og datalagring. En plan som tar for seg utviklingen
av den digitale infrastrukturen i sin helhet, må først definere
klare mål som skal ligge til grunn for alle digitaliseringsprosessene.
Viktige mål i digitaliseringspolitikken er
å sikre Norges digitale selvstendighet, bidra til å skape kontroll og
regulering i landets digitale marked og opprettholde våre demokratiske
verdier og befolkningsrettigheter. Det bør være grunnlaget for en
slik langtidsplan.
Jeg tar dermed opp forslaget som SV og Venstre
står bak.
Presidenten [10:16:18 ]: Da har representanten Mona
Fagerås tatt opp forslaget hun refererte til.
Alfred Jens Bjørlo (V) [10:16:26 ] : Eg er glad for at ein
samla komité sluttar seg til beskrivinga av den røyndomen som gjer
at Venstre har fremja dette representantframlegget, nemleg at den
digitale infrastrukturen blir ein stadig viktigare del av kvardagen
vår – at dette er samfunnskritisk infrastruktur som alle delar av samfunnet
vårt er meir og meir avhengige av.
På den bakgrunnen er det likevel skuffande
– og eg må få lov til å seie noko overraskande – at det av partia
i komiteen berre er SV som sluttar seg til det som er det konkrete
framlegget frå Venstre, som altså er:
«Stortinget ber regjeringen snarest
starte arbeidet med en langtidsplan for den digitale infrastrukturen,
etter modell fra tilsvarende planer fra f.eks. samferdsel, forsvar
eller forskning. Planen bør inneholde langsiktige mål for utbygging
og utvikling av den digitale infrastrukturen, tydelige politiske
prioriteringer og målrettede offentlige virkemidler for å sikre
at langsiktige mål og delmål/milepæler nås.»
Eg merkar meg at hovudargumenta mot dette er
todelte. Det eine er motargumenta frå Høgre og Framstegspartiet,
som går ut på at dette med digital infrastruktur er eit så overvegande
privat ansvar at rolla til det offentlege er langt meir beskjeden
enn i andre typar infrastruktur. Ja, det er rett at den digitale
infrastrukturen skil seg ut ved at det private har ei sterk rolle,
men det er ingen tvil om at rolla til det offentlege er og vil bli viktig.
Det handlar ikkje berre om løyving av pengar, det handlar om rolla
det offentlege har som tilretteleggjar og planmyndigheit for utbyggingar,
rolla som etterspørjar av sikker digital infrastruktur og – sjølvsagt
– rolla som løyvar av offentlege tilskot til ikkje-kommersiell og/eller
samfunnspålagd utbygging.
Ikkje minst handlar dette om å sjå den digitale
infrastrukturen i ein ny tryggleikspolitisk situasjon. Dei siste åra
har både det sikkerheitsfaglege rådet i Nasjonalt tryggingsorgan
og totalberedskapskommisjonen tilrådd det Venstre her føreslår,
nemleg at det blir laga ein langtidsplan for nasjonal og digital
infrastruktur.
Det andre motargumentet kjem frå regjeringspartia,
Arbeidarpartiet og Senterpartiet, og går ut på at regjeringa held
på ein med ein ny nasjonal digitaliseringsstrategi, så vi treng
ingen plan som går til Stortinget. Vi kan jo tenkje oss reaksjonane
i denne salen viss regjeringa hadde gjeve beskjed om at nei, no
sluttar vi å lage denne nasjonale transportplanen til Stortinget
for veg og jernbane, for no skal regjeringa lage seg ein vegstrategi
og ein jernbanestrategi som Stortinget kan lese om i pressemeldingar
på nettsidene til regjeringa, så får de sjå korleis det går og korleis
vi følgjer opp. Det trur eg ikkje ville ha blitt akseptert. Sånn
bør det heller ikkje vere på det digitale området, og difor treng
vi ein digital langtidsplan.
Statsråd Karianne O. Tung [10:19:49 ] : Først hadde jeg lyst
til å gi ros til forslagsstillerne for å ta opp et særlig viktig
tema, nemlig digital infrastruktur. Jeg er glad for at det er bred
politisk enighet om den digitale infrastrukturens betydning for
samfunnet.
Tilgangen til gode elektroniske kommunikasjonsnett
og bredbånd med høy hastighet til innbyggere og bedrifter i hele
landet er et veldig viktig mål for regjeringen. Digital infrastruktur
som mobil- og bredbåndsnett leverer grunnleggende tjenester og er
en forutsetning for videre digitalisering av samfunnet vårt.
Norge har i dag mobil- og bredbåndsnett i verdensklasse.
Det er likevel nødvendig at vi kontinuerlig forbedrer den digitale
infrastrukturen, både når det gjelder dekning og kapasitet og når
det gjelder sikkerhet og beredskap. Samtidig mener jeg at en detaljert
langtidsplan for den digitale infrastrukturen etter modell fra Nasjonal
transportplan ikke er veien å gå. I motsetning til i transportsektoren
står private aktører for over 90 pst. av investeringene i den digitale
infrastrukturen i Norge. En slik plan vil kunne forskyve markedet
og stå i fare for relativt raskt å bli utdatert på grunn av markedsmessig
og teknologisk utvikling.
Samtidig som vi må sette klare mål for sektoren
og ha de nødvendige offentlige virkemidlene tilgjengelig, det vil
si både reguleringer og tilskuddsmidler, må vi ha nødvendig fleksibilitet
til å endre den offentlige innsatsen på området når utviklingen
tilsier det. Sektoren er i rivende utvikling, og jeg mener derfor
at det ikke er hensiktsmessig å etablere en detaljert langtidsplan
som skal gjelde fem eller ti år fram i tid. Dette skyldes at endringene
i sektoren som sagt skjer raskt og kan være vanskelige å forutse.
Regjeringen jobber allerede langsiktig gjennom
ulike tiltak knyttet til viktigheten og kritikaliteten av digital
infrastruktur, i stor grad iverksatt gjennom underliggende etater.
Disse tiltakene omfatter f.eks. regionale risiko- og sårbarhetsanalyser
av den digitale infrastrukturen, programmet for forsterket ekom
og bredbåndstilskudd i områder uten grunnlag for kommersiell utbygging,
for å nevne noen.
Presidenten [10:22:05 ]: Det blir replikkordskifte.
Alfred Jens Bjørlo (V) [10:22:20 ] : Eg takkar for innlegget
og kommentarane frå statsråden på framlegget til Venstre.
Noko statsråden ikkje tok opp, er at regjeringa
– trass i det statsråden seier – har fått ganske tunge råd frå instansar
som Nasjonal sikkerheitsmyndigheit og totalberedskapskommisjonen,
om at det særleg på grunn av ein ny sikkerheitspolitisk situasjon
er tilrådeleg å lage nettopp denne langtidsplanen for den nasjonale
digitale infrastrukturen med eit 10–20-årsperspektiv.
Det at ein stor del av infrastrukturen blir
bygd ut i privat regi, meiner eg og Venstre ikkje er eit sterkt
argument mot å laga den overordna planen, for det handlar nettopp
om samordningsrolla og ikkje minst den nye sikkerheitspolitiske
situasjonen, som handlar om kor robuste og trygge dei mange netta
vi har, er.
Korleis tenkjer statsråden å møte dei innspela
som har kome frå Nasjonal sikkerheitsmyndigheit og totalberedskapskommisjonen?
Statsråd Karianne O. Tung [10:23:27 ] : Jeg har merket meg
de to rådene fra NSM og totalberedskapskommisjonen, og jeg er langt
på vei enig i veldig mange av de premissene begge de to instansene
legger til grunn – la det ikke være noen tvil om det. Likevel er
jeg usikker og tror ikke at det akkurat nå er riktig svar på de
premissene å legge en detaljert langtidsplan. Rådene fra NSM er
også i hovedsak tatt med utgangspunkt i cybersikkerheten når man
har snakket om den langtidsplanen.
Totalberedskapskommisjonen peker på viktigheten
av tverrsektorielt samarbeid, noe som selvfølgelig er viktig i pådriverarbeidet.
Det er noe vi gjør nå, når vi er i gang med arbeidet og ser ekom
og kraft sammen.
Jeg må bare si at vi nå gjør regionale sårbarhetsanalyser.
Finnmark er gjort, Troms er gjort, Nordland er gjort, Trøndelag
er gjort. Det er viktig for å kunne legge mer langsiktige planer
for hvordan vi skal jobbe med sikkerhet og beredskap i den digitale
infrastrukturen.
Alfred Jens Bjørlo (V) [10:24:30 ] : Statsråden er også inne
på dette med at regjeringa held på med ein ny nasjonal digitaliseringsstrategi,
og at veldig mykje arbeid skjer. Det er sjølvsagt bra og viktig
at det blir gjort. Er statsråden likevel einig i at det seier litt
om at vi har kome kortare på det digitale området enn det fysiske området,
når det for lengst er ei sjølvfølge at vi har dei overordna planane
vi har – ikkje berre på veg og jernbane, men òg på område som forsking,
der det er eit stort innslag av private midlar og privat finansiering? På
det digitale området, som er så viktig i all infrastruktur, er ein
ikkje komen dit at det er ei overordna sak som går til Stortinget,
på linje med fysisk infrastruktur, forsking og andre ting. Seier
det noko om at det digitale ikkje har høg nok status i det politiske
miljøet enno?
Statsråd Karianne O. Tung [10:25:32 ] : Jeg er litt usikker
på hva spørsmålet egentlig er, men la meg få kommentere det lite
grann.
Stortinget behandler digitalisering på veldig
mange måter, både gjennom statsbudsjettet, RNB – som blir framlagt
i dag – og nå gjennom forslaget til ny ekomlov som ligger i transport-
og kommunikasjonskomiteen. Det er en veldig omfattende og ikke minst
viktig lov. Jeg er uenig med representanten Fagerås, som her i stad
sa at vi ikke kan overlate det til markedet alene. Nei, vi overlater
det ikke til markedet alene, vi regulerer det gjennom å legge fram
en lov som gir langsiktighet og forutsigbarhet for markedsaktørene.
Bredbåndsutbyggingen i områder hvor det ikke er kommersielt lønnsomt,
er Stortinget med og tar stilling til.
Vi skal legge fram en ny digitaliseringsstrategi.
Jeg er opptatt av at Stortinget skal få lov til å være med og diskutere
den. Hvordan vi skal gjøre det, må vi komme tilbake til, men det
er viktig for meg at Stortinget er involvert og får muligheten til
både å kommentere og gi sitt syn på den i en eller annen form.
Alfred Jens Bjørlo (V) [10:26:37 ] : Det siste signalet er
eg veldig glad for, og eg vil rose statsråden for at denne digitaliseringsstrategien
også – på eit eller anna vis, som statsråden seier – skal drøftast
med Stortinget. Det ser vi fram til, og det kjem vi frå Venstre
si side til å passe på at blir følgt opp, for det trur eg er rett
og klokt gjort.
Eit siste spørsmål frå mi side går på at statsråden
har argumentert med at utviklinga på dette området går så fort at
det har vist seg prematurt å setje mål, som breibandmål osv. Det
er likevel ein interessant refleksjon at dei private tilbydarane,
som står for det alt vesentlege av investeringar i digital infrastruktur,
klarar å legge langsiktige planar. Dei blir sjølvsagt endra frå
år til år, men dei klarar å ha ei langsiktigheit i det det gjer,
medan staten – meiner statsråden – ikkje kan leggje denne type langtidsplanar
fordi ting endrar seg så fort.
Kvifor er dette vanskelegare å gjere for staten
enn for dei private aktørane på området?
Statsråd Karianne O. Tung [10:27:42 ] : Hovedargumentet for
at jeg ikke mener det er riktig å lage en langtidsplan for digital
infrastruktur, handler om at 90 pst. av dette markedet består av
private aktører. Å legge en plan for 5, 10, kanskje 15 år fram i
tid, hvor man legger såpass store føringer på private aktører, mener
jeg ikke nødvendigvis blir riktig. At vi i fellesskap kan diskutere hvordan
vi skal klare å planlegge for dette, er undertegnede meget innstilt
på å gjøre, men jeg tror ikke en plan som NTP er helt riktig.
Vi jobber med mål hele tiden. Vi har et mål
om 100 Mbit/s innen 2025. Det er ikke det at vi ser at det begynner
å bli lite kapasitet i dag – det er nok – men vi går videre. Dette
er et område som er i kontinuerlig utvikling. Som representanten
også skriver i forslaget sitt, kommer vi på en måte aldri i mål,
for utviklingen går fort. Da må vi legge til rette for at vi sørger
for det som er viktig, nemlig at alle kommer seg på nett, og at
vi kan bo og jobbe hvor som helst i dette landet.
Presidenten [10:28:45 ]: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som heretter får ordet, har også
en taletid på inntil 3 minutter.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [10:28:57 ] (leiar i komiteen): Ein
god, framtidsretta og moderne infrastruktur er avgjerande viktig
for å leggje til rette for vekst og utvikling, for å leggje til
rette for at folk skal kunne bu, arbeide og leve eit godt liv i
heile Noreg. Det å ha eit fokus på sikkerheit og beredskap i eit
land som Noreg, med dei nye utfordringane, den endra sikkerheitspolitiske
situasjonen som er rundt oss, og eit gjennomdigitalisert samfunn
som det norske, er utruleg viktig, og òg å ha fokus på både gode
nett og ei kraftfull satsing på utbygging av digital infrastruktur,
òg knytt til korleis vi varetek sikkerheit. Dette har vi jobba med
målretta over tid frå Senterpartiet og Arbeidarpartiet si side i
regjering, og gjennom godt samspel med dei ulike private aktørar som
finst innanfor ekomsektoren, bl.a. når det gjeld utbygging.
Som statsråden er inne på, har vi tydelege
ambisjonar og mål knytte til utbygging av den digitale infrastrukturen
– ein klar ambisjon om at 100 pst., altså alle, både husstandar
og næringsdrivande, skal ha tilgang til høghastigheitsbreiband innan
utgangen av neste år. Vi er godt i gang med det arbeidet, ikkje
minst gjennom dei store investeringane som private aktørar gjer,
men òg gjennom ein forsterka innsats frå regjeringa si side og med
støtte frå SV i denne salen.
Eg registrerer at Venstre ytrar seg når det
gjeld Høgre sine kommentarar på at det er private som i større grad skal
vareta utbygginga. Det skjønar eg, det er rett å gjere, for Høgre
har i sine alternative budsjett føreslått massive kutt i den statlege
overføringa til utbygging av breiband. Det er framleis slik at dei
private aktørane står for dei største investeringane, men staten
må bidra i område der ikkje marknaden ordnar opp, og slik at vi
skal sørgje for gode løysingar i heile Noreg.
Så har regjeringa òg satsa tungt på auka sikkerheit innanfor
nettet og òg på å redusere sårbarheit. Det eine er det som går på
regional risiko- og sårbarheitsanalyse, som ein no gjennomfører
i fylke etter fylke. Ein gjennomfører konkrete tiltak i oppfølginga
av det som kjem fram i dei analysane gjennom å fortsetje arbeidet
med å forsterka ekom, og òg gjennom å fremje forslag om regulering
og nye reguleringar av datasenter, som eksempel. Ein har òg underlagd
ny verksemd sikkerheitslova, òg på sjøfiberområdet, som har vore
viktig for sikkerheit og kontroll i ein omskifteleg kvardag rundt
oss. Så regjeringa jobbar operativt med desse spørsmåla, og det
kjem ein nasjonal digitaliseringsstrategi, som òg vil følgje opp det
vidare arbeidet knytt til digital infrastruktur.
Presidenten [10:32:11 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 3.
Votering, se voteringskapittel