Stortinget - Møte tirsdag den 7. mai 2024 *

Dato: 07.05.2024
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 266 S (2023–2024), jf. Dokument 8:100 S (2023–2024))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 6 [12:57:25]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sofie Marhaug, Lars Haltbrekken, Ola Elvestuen, Une Bastholm, Kjell Ingolf Ropstad og Irene Ojala om å sikre uavhengige utredninger av naturverdier og naturpåvirkning (Innst. 266 S (2023–2024), jf. Dokument 8:100 S (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra komiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) [] (ordfører for saken): I denne debatten behandler vi et representantforslag der forslaget er at Stortinget ber regjeringen utrede hvordan ordningen med konsekvensutredninger av naturinngrep ved utbyggingsplaner og -tiltak kan utføres på en uavhengig måte, slik at båndene mellom utbygger og utreder brytes, samtidig som det ikke skal føre til økte kostnader for staten eller kommunen.

I svarbrevet fra statsråden skriver statsråden at forskrift om konsekvensutredninger som kjent er under revisjon, og at det som en del av den revisjonen utredes nærmere hvordan vi best mulig kan sikre gode, objektive konsekvensutredninger, herunder hvordan vi best kan sikre at utredningene ikke påvirkes av forslagsstiller i vurderingene av konsekvenser for miljøet.

Vi i Arbeiderpartiet og Senterpartiet ser fram til denne revisjonen. Vi mener at det er viktig at det ligger gode konsekvensutredninger til grunn før ulike utbygginger blir gjennomført, og forutsetter at de som utreder konsekvensutredningene, har høy faglig kompetanse på sitt fagområde.

Det er viktig å påpeke at allerede i dag eksisterer formalkrav til kompetanse hos dem som gjennomfører denne typen kartlegginger. Det er lett å være enig med forslagstillerne i at utredere må kunne jobbe uavhengig av påvirkning fra utbyggere når de utreder konsekvensene av en plan eller et prosjekt. Men som allerede nevnt gjennomfører regjeringen nå en revisjon av konsekvensutredningsforskriften, hvor problemstillingen tas opp, og jeg ser fram til resultatet av revisjonen.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Mari Holm Lønseth (H) []: La meg først få takke forslagsstillerne for å ta opp en viktig sak. Det er viktig at faktagrunnlagene som ligger til grunn for beslutninger som blir tatt av folkevalgte, er gode, enten det skjer i salen her eller rundt omkring i kommunestyrene i landet vårt.

Det er som regel kommunene som er planmyndighet, og som har ansvar for å sørge for at det er en god prosess når det skal reguleres, eller i forbindelse med utbygginger. I forkant av utbygginger er det viktig at det ligger gode konsekvensutredninger til grunn, sånn at utbyggingene ikke får utilsiktede konsekvenser for f.eks. natur eller støy.

Derfor finnes det allerede i dag en forskrift som regulerer hvordan konsekvensutredninger skal gjennomføres. Vi i Høyre forutsetter at de som utfører konsekvensutredninger, har høy faglig kompetanse på sitt område. Vi er også enig med forslagsstillerne i at utredere skal kunne jobbe uavhengig av påvirkning fra utbygger når de utreder konsekvensene av en plan eller et prosjekt.

Det er grunnen til at det er regelverk knyttet til uavhengighet også i dagens forskrift. Det er sikkert mulig at den forskriften kan bli enda bedre enn hva den er i dag, men det er også viktig for Høyre å understreke at forbedringer ikke må gjøre det fordyrende for utbyggere, som går ut over enten dem som skaper jobber, eller dem som kjøper boliger.

Høyre støtter derfor at regjeringen har startet en gjennomgang av forskriften for konsekvensutredninger, og et av de områdene regjeringen har varslet at de skal vurdere, er nettopp om det er tilstrekkelig uavhengighet, og hvordan det også kan forbedres i dag.

Det er grunn til å si at et veldig lignende forslag som dette ble fremmet for omtrent et år siden. Da var svaret ganske likt fra regjeringen, så det er viktig at regjeringen følger opp det den selv sier den skal utrede. Det er viktig at vi til enhver tid har et godt oppdatert regelverk og forskrifter som er tilpasset de utfordringene som kan komme, og det er helt naturlig at disse forskriftene også vurderes revidert og forbedret.

Det er bakgrunnen for at Høyre ikke støtter representantforslaget i dag, men vi ønsker velkommen en vurdering av om dette kan sikres bedre i regelverket, som regjeringen allerede har varslet.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Ifølge de to talerne før meg skal vi vente på en utredning om utredninger, som gjør at vi ikke nødvendigvis kan konkludere om den utredningen som er til behandling i dag. Det sier kanskje litt om problemet. Da vil jeg egentlig henspille oppmerksomheten tilbake til forrige sak som vi hadde til diskusjon og debatt, som handlet om mangel på boliger, økende priser på utleieboliger, som er en reell utfordring, og som må håndteres.

Her er det altså til behandling nok et forslag som potensielt kan bidra til å gjøre det enda vanskeligere å bygge nye boliger. Her ligger problemet. Når den ene hånden ikke ser hva den andre hånden gjør, blir det ikke nødvendigvis så veldig mye bedre. Det er akkurat det som skjer når vi snakker om boligpolitikk, når vi snakker om å få på plass nye boliger. Da må man skjære gjennom byråkrati, da må man skjære gjennom reguleringer som i dag er et stort hinder, slik at vi ikke har det tilbudet vi trenger i markedet.

Hver gang vi behandler en enkeltsak, er alle partiene, minus Fremskrittspartiet, veldig opptatt av hvor viktig det er å regulere akkurat dette området enda bedre, slik at man ikke gjør tiltak og grep som man er uenig i. Da løser vi heller ikke problemet, for det overordnede problemet er at vi ikke tar i bruk de arealene vi trenger, får på plass den utbyggingstakten som er nødvendig for å sikre de boligene som etterspørres, med det resultat at prisene går opp, og vi får det som SV beskrev som en boligkrise.

Fremskrittspartiet stemmer selvfølgelig imot dette forslaget, for vi må jo selvfølgelig, i likhet med både regjeringspartiene og Høyre, vente på at denne utredningen om utredninger kommer først.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Plan- og bygningslova stiller krav om at det for større utbyggingar skal utarbeidast konsekvensutreiing, og konsekvensutreiingsforskrifta har reglar som skal bidra til objektive og fagleg gode konsekvensutreiingar. At det står i denne forskrifta at utreiarane skal arbeide uavhengig av påverknad frå utbyggjar, er bra, men Noreg er eit lite land, og det hjelper så veldig lite når den som bestiller utreiinga, har store økonomiske interesser i å underkommunisere dei negative effektane av tiltaka på natur. Sanninga er at utbyggjarane påverkar rapportane ganske mykje og har stor makt over utreiarane.

Eg har lese for mange konsekvensutreiingar som er mangelfulle, og der konklusjonane står i motstrid til faggrunnlaget dei byggjer på, til at eg har tillit til dagens system, der utbyggjarane bestiller utreiingane. Det er i altfor stor grad bukken som passar havresekken, og svært mange har oppdaga det. Difor er det også eit demokratisk problem.

Dei sterke økonomiske avhengigheitsforholda mellom bestillar og utreiar undergrev tilliten til utreiingane, og det vert ein trussel mot tilliten mellom folk og styresmakter når utreiingar nærmast vert bestillingsverk og partsinnlegg.

Forvaltningslova § 17 seier at ei sak skal vere tilstrekkeleg utreidd før vedtak. Poenget med utreiingane er at forvaltingsorgan og politikarar skal kunne gjere vedtak på godt fagleg grunnlag. Det skal ikkje vere eit ritual for å velsigne tiltak.

Det vi ber om i dette forslaget, er at regjeringa skal greie ut korleis konsekvensutreiing av naturinngrep kan gjerast på ein meir uavhengig måte, slik at banda mellom utbyggjar og utreiar vert borte. Dette er eit forslag som vil styrkje tilliten til forvaltingsprosessane og gjere det vanskelege arbeidet for lokalpolitikarane, som ofte står i tunge saker, og forvaltingsorgana lettare.

Stortingsrepresentant Amundsen peika på at det er eit problem at det er altfor mange utreiingar. Vi tenkjer at gode utreiingar, særleg i arealplanprosessane, faktisk kan gje raskare utbyggingsprosessar om ein har eit godt kunnskapsgrunnlag i utgangspunktet.

Det er på høg tid at bandet mellom utbyggjar og utreiar vert brote, og det er tragisk at ikkje Stortinget i den natur- og klimakrisa vi står i, støttar 100 pst. opp om forslaget. Vidare er det bra at regjeringa har starta eit eige arbeid, for det er ein uheldig praksis, der utbyggjar sitt med for mykje makt i konsekvensutreiingsarbeidet.

Med dette fremjar eg forslaget SV er med på i saka.

Presidenten []: Då har representanten Birgit Oline Kjerstad teke opp det forslaget ho refererte til.

Tobias Drevland Lund (R) []: I går lanserte Miljødirektoratet en ny kartløsning som gjør det mulig å få oversikt over alle utbyggingsplanene i Norge. Totalt summerer alle planene seg til nesten 4 000 km², og det tilsvarer en gjennomsnittlig boligtomt på 700 m² per person i Norge. Naturen er under press. NRK har flere ganger avslørt hvordan naturen bygges ned bit for bit, selv om områdene det bygges på, er levesteder for mange truede arter, frodige eikeskoger med 150 år gamle trær, uerstattelige myrer, rødlistede biller og orkideer, sopp og mose.

Mange av disse stedene ble ikke kartlagt ordentlig før godkjenningen til å bygge ble gitt. NRK avslørte i 2021 at utredere opplevde press fra utbyggere om å underkommunisere naturverdiene der de kartla, for å gjøre det lettere å få gjennom prosjektene. Det er også vist eksempler på at utbyggere har kjøpt nye utredninger for å få de konklusjonene de selv vil ha – konklusjoner som gjør at de får lov til å bygge ut.

En rapport fra Klima- og miljødepartementet bestilt i 2021 viste at 57 pst. av de undersøkte sakene hadde manglende eller utilstrekkelig vurdering av samlet belastning. 71 pst. av sakene hadde manglende vurdering av sikkerhet.

Regjeringspartiene peker på at forskrift om konsekvensutredninger er under utredning, og at det som en del av dette arbeidet utredes nærmere hvordan det best mulig kan sikres gode og objektive konsekvensutredninger. Vi ser fram til denne utredningen. Det er krystallklart at noe nå må skje. Vi foreslår at båndene mellom utreder og utbygger skal brytes, enten ved at en offentlig instans går inn som bestiller av utredningene samtidig som kostnadene fremdeles betales av utbygger, eller at man innfører et kontrollorgan som kvalitetskontrollerer arbeidet som gjøres, fremdeles finansiert av utbygger.

Samtidig som vi venter på utredninger, bygges naturen ned. Som disse undersøkelsene viser, gjøres det med dårlige eller ufullstendige utredninger. Vi har visst lenge at systemet ikke fungerer godt nok, og vi vet det er mange måter det kan bli bedre på. Nå haster det faktisk med å gjøre noe, for de irreversible inngrepene i naturen som man ser, og som skjer i så massiv skala, må vi stanse. Med det viser jeg til det forslaget Rødt er en del.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Hvordan vi planlegger og bruker arealene i Norge har betydning for utslipp av klimagasser, ivaretakelse av verdifull natur og andre miljø- og samfunnshensyn. Som stortingsrepresentantene peker på, er tap av leveområder den største trusselen for naturmangfoldet i Norge. For å nå de nasjonale og internasjonale miljømålene, må vi derfor ta gode beslutninger om hvordan vi bruker arealer. Konsekvensutredninger er et avgjørende verktøy for å ta gode beslutninger for en bærekraftig arealforvaltning.

Konsekvensutredninger har i internasjonal sammenheng vært et sentralt verktøy i miljøforvaltningen i lang tid. De norske reglene om konsekvensutredning gjennomfører EU-direktivene om dette. I systemet for konsekvensutredning, som har blitt utviklet internasjonalt gjennom de siste tiårene, er det utbygger som har ansvar for at en konsekvensutredning blir laget. Det er følgelig også utbygger som bestiller de utredningene man trenger i konsekvensutredningen.

Konsekvensutredninger skal sikre at beslutningstakerne har et godt og dekkende beslutningsgrunnlag når planer og tiltak blir vedtatt. Konsekvensutredningene skal vise konsekvenser som framtidig arealbruk vil gi for miljø og samfunn, og gjøre det klart for beslutningstakerne hvilke følger de ulike løsningsalternativene vil gi.

Det er viktig at folk har tillit til at konsekvensutredningene viser de faktiske konsekvensene av en plan eller et tiltak. Man skal kunne stole på at beslutningstakerne blir gitt et dekkende og objektivt bilde av de samlede konsekvensene av beslutningen. Det vil være uheldig dersom utredninger tilpasses etter utbyggers ønske eller av andre grunner ikke gir et fullstendig og godt bilde av konsekvensene. Det vil kunne bidra til å undergrave tilliten til myndighetene og til beslutningene som blir tatt av oss i fellesskap.

Stortingsrepresentantene har vist til undersøkelser og medieoppslag der det er blitt pekt på at det kan være et uheldig bånd mellom utbygger og utreder som påvirker innholdet i konsekvensutredningene. Jeg deler representantenes syn om at det vil være uheldig. I tillegg kan det gi et skjevt bilde av konsekvensene for beslutningstakerne og undergrave tilliten til beslutningene som blir tatt.

I arbeidet som pågår med revisjon, altså ikke utredning, av konsekvensutredningsforskriften, utredes det hvordan vi best mulig kan sikre gode og objektive konsekvensutredninger, herunder hvordan vi best kan sikre at utredningene ikke påvirkes av forslagsstiller i vurderingene av konsekvenser for miljø. Det tas sikte på at revidert forskrift kan sendes på høring i løpet av første kvartal i 2025. Det er et viktig arbeid som jeg gleder meg til å følge opp på en skikkelig måte.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Eg takkar for at statsråden har starta dette arbeidet, for eg trur det er veldig viktig for demokratiet vårt at det blir meir tillit til konsekvensutgreiinga, og med den natur- og klimakrisa vi står i, må vi gjere ting på ein betre måte. Det er 4 000 km2 planlagt utbyggingsareal som ligg i porteføljen rundt om i kommunane. Dette er alvorleg.

Forslaget vårt får ikkje fleirtal i dag, men i og med at arbeidet er starta, lurer eg veldig på: Kva vil statsråden gjere for å sikre at sumverknadene no endeleg blir tekne meir på alvor i konsekvensutgreiingane, og vil statsråden ta initiativ til å styrkje naturomsynet i plan- og bygningslova, som openbert er ein mangel når vi har den situasjonen vi har no?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Bit-for-bit-nedbyggingen av naturen vår er et alvorlig samfunnsproblem, og det er et samfunnsproblem som i og for seg stammer fra helt legitime ønsker om å være med og utvikle sitt lokalsamfunn, bygge ut arbeidsplasser, skoler, barnehager og veier som vi har bruk for, men hvor vi ikke har vært flinke nok til å se totalbelastningen i sum.

Det er det vi er nødt til å klare å få på plass verktøy og rammer for framover. Det skal vi overordnet følge opp i den handlingsplanen for natur som vi skal legge fram for Stortinget til høsten. En del av initiativene regjeringen kommer med for å løse disse utfordringene, kommer der. Så jobber vi altså konkret med å se på revideringen av konsekvensutredningssystemet for å sikre at beslutningsgrunnlaget som kommer derfra, er godt nok – at vi har et system som sikrer den uavhengigheten og tryggheten i konsekvensutredningen som det skal være, sånn at vi som beslutningstakere kan ta best mulig beslutninger og klare å stanse den bit-for-bit-nedbyggingen av naturen som vi har sett over for lang tid.

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg vil starte med å takke statsråden for en god redegjørelse. Som jeg viste til i mitt innlegg, kom det en rapport fra klima- og miljødepartementet, som de bestilte i 2021, som viste at 57 pst. av de undersøkte sakene hadde manglende eller utilstrekkelig vurdering av samlet belastning, og at 71 pst. av sakene hadde manglende vurdering av usikkerhet. Hvis man skal ta statsrådens ord på alvor, som jeg mener er gode – nemlig at hvis man skal sikre at man etterfølger og etterlever naturavtalen, forutsetter det gode beslutninger – må beslutningene være basert på troverdige og gode utredninger.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hva tenker han om de tallene jeg har tatt opp her? Hvor stor usikkerhet er knyttet til utredningene som gjøres i dag?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Jeg må bare få lov til å starte med å si at jeg tror det er en utfordring for oss i mange saker at vi ikke har et godt nok beslutningsgrunnlag når vi sitter og tar avgjørelser knyttet til arealbruksendringer og noe naturspesifikt. Det er vanskelige saker å avveie mange ganger, for det er legitime ønsker om utvikling som ofte ligger til grunn, mens det er den langsiktige beskyttelsen av naturen vår vi må klare å bli flinkere til å ta vare på.

Jeg tror systemet vårt egentlig er ganske godt rigget i seg selv. Det er ansvarlig myndighet som skal vurdere og gå god for innholdet i konsekvensutredningen. Det skal følges anerkjent metodikk. Man skal bruke personer med relevant faglig kompetanse. Vi skal i tillegg sikre at det skal på høring og bli forelagt fagmyndigheter. Alle disse sikkerhetsventilene er viktige, men det er ingen tvil om at det i praktiseringen av sikkerhetsventilene helt klart kan være utfordringer. Det er det vi må jobbe med i revisjonen av konsekvensutredningen, og det er det vi kommer tilbake til når forslaget skal på høring våren 2025, som vi tar sikte på.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Irene Ojala (PF) []: Norge har underskrevet mange avtaler, deriblant naturavtalen, og det er veldig viktig.

I naturen er det sånn at artene og naturmangfoldet henger sammen. Torsken som gyter i Lofoten, er kjempeviktig for lomvien på Hornøya i Vardø kommune. Vi mennesker er også en del av dette naturmangfoldet. I jakten på det som betegnes som det grønne skiftet, møter vi et enkelt, men også problemfylt spørsmål: Hvilken påvirkning har politikernes jakt etter det grønne skiftet på utryddingstruede fuglearter og på naturen som helhet? Og hvilket ansvar har vi politikere for at jakten på det grønne skiftet ikke påfører naturen konsekvenser som vi ikke ser, eller som vi ikke vil se?

Utbygging av vindindustrien i Finnmark blir av enkelte framstilt som om det er nok, at det bare er svart mold og knust stein på fjellene våre, men hver vår kan vi på store områder se tepper av vakre, små, røde eller gule blomster fra sildrefamilien. Etter kort tid er de borte. Slike områder kan man raskt konkludere med er områder med liten naturverdi, men hva vet vi her på Stortinget egentlig om naturverdiene? Og vil vi noen gang bli stilt ansvarlig for dårlige beslutninger som tas i denne sal?

Det er noe av dette det handler om, når vi snakker om å sikre uavhengige utredninger av naturverdiene og naturpåvirkning. Det har aldri vært så viktig som nå at utredningene er uhildede. Det har Riksrevisjonen vist flere ganger.

Norge har deltatt på alle klimaforhandlingene som er blitt arrangert, helt siden Gro Harlem Brundtland la fram FN-rapporten «Vår felles framtid» i 1987. Vi har signert samtlige avtaler siden da. Rapporten hadde minst fire hovedmål, alle om bærekraft i et framtidsperspektiv. Det var snakk om nåværende generasjoners interesser versus framtidens generasjoners, økonomiske versus miljømessige verdier og perspektiver, interessene til rike industriland versus utviklingslands interesser og vitenskapelig presisjon versus det politisk akseptable.

Det har gått 37 år siden Gro Harlem Brundtland la fram sin rapport. Det er underlig at vi i dag behandler et Dokument 8-forslag om å sikre uavhengige utredninger av naturverdier og naturpåvirkninger. Uhildede utredninger både skulle og kunne Norge ha gjort for flere tiår siden, hvis vi hadde hatt interesse av det. For utredninger i utbyggings- og arealsaker skulle selvfølgelig alltid ha vært uhildet, særlig i Norge. Vi bruker jo ofte å pirke på andre land som gjør noe som vi synes er klanderverdig.

Det må være lov å spørre: Hvordan kom vi dit at vi i nasjonalforsamlingen må vente enda lenger før vi innfører krav om uhildede tredjeparts konsekvensutredninger, siden vi har hatt så god tid på det tidligere? Husk: Stortinget utgår fra folket. Vanlige folk begynner å bli utålmodige og ønsker at vi i fortsettelsen skal levere kun uhildede rapporter.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 6.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel