Presidenten
[12:57:38 ]: Etter ønske fra komiteen vil presidenten ordne
debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til
medlemmer av regjeringa.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa,
og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Siri Gåsemyr Staalesen (A) [12:58:25 ] (ordfører for saken):
I denne debatten behandler vi et representantforslag der forslaget
er at Stortinget ber regjeringen utrede hvordan ordningen med konsekvensutredninger
av naturinngrep ved utbyggingsplaner og -tiltak kan utføres på en
uavhengig måte, slik at båndene mellom utbygger og utreder brytes,
samtidig som det ikke skal føre til økte kostnader for staten eller
kommunen.
I svarbrevet fra
statsråden skriver statsråden at forskrift om konsekvensutredninger
som kjent er under revisjon, og at det som en del av den revisjonen
utredes nærmere hvordan vi best mulig kan sikre gode, objektive
konsekvensutredninger, herunder hvordan vi best kan sikre at utredningene
ikke påvirkes av forslagsstiller i vurderingene av konsekvenser
for miljøet.
Vi i Arbeiderpartiet
og Senterpartiet ser fram til denne revisjonen. Vi mener at det
er viktig at det ligger gode konsekvensutredninger til grunn før
ulike utbygginger blir gjennomført, og forutsetter at de som utreder konsekvensutredningene,
har høy faglig kompetanse på sitt fagområde.
Det er viktig
å påpeke at allerede i dag eksisterer formalkrav til kompetanse
hos dem som gjennomfører denne typen kartlegginger. Det er lett
å være enig med forslagstillerne i at utredere må kunne jobbe uavhengig av
påvirkning fra utbyggere når de utreder konsekvensene av en plan
eller et prosjekt. Men som allerede nevnt gjennomfører regjeringen
nå en revisjon av konsekvensutredningsforskriften, hvor problemstillingen
tas opp, og jeg ser fram til resultatet av revisjonen.
Nils T. Bjørke hadde
her teke over presidentplassen.
Mari Holm Lønseth (H) [13:00:23 ] : La meg først få takke forslagsstillerne
for å ta opp en viktig sak. Det er viktig at faktagrunnlagene som
ligger til grunn for beslutninger som blir tatt av folkevalgte,
er gode, enten det skjer i salen her eller rundt omkring i kommunestyrene
i landet vårt.
Det er som regel
kommunene som er planmyndighet, og som har ansvar for å sørge for
at det er en god prosess når det skal reguleres, eller i forbindelse
med utbygginger. I forkant av utbygginger er det viktig at det ligger
gode konsekvensutredninger til grunn, sånn at utbyggingene ikke
får utilsiktede konsekvenser for f.eks. natur eller støy.
Derfor finnes
det allerede i dag en forskrift som regulerer hvordan konsekvensutredninger
skal gjennomføres. Vi i Høyre forutsetter at de som utfører konsekvensutredninger,
har høy faglig kompetanse på sitt område. Vi er også enig med forslagsstillerne
i at utredere skal kunne jobbe uavhengig av påvirkning fra utbygger
når de utreder konsekvensene av en plan eller et prosjekt.
Det er grunnen
til at det er regelverk knyttet til uavhengighet også i dagens forskrift.
Det er sikkert mulig at den forskriften kan bli enda bedre enn hva
den er i dag, men det er også viktig for Høyre å understreke at
forbedringer ikke må gjøre det fordyrende for utbyggere, som går
ut over enten dem som skaper jobber, eller dem som kjøper boliger.
Høyre støtter
derfor at regjeringen har startet en gjennomgang av forskriften
for konsekvensutredninger, og et av de områdene regjeringen har
varslet at de skal vurdere, er nettopp om det er tilstrekkelig uavhengighet,
og hvordan det også kan forbedres i dag.
Det er grunn til
å si at et veldig lignende forslag som dette ble fremmet for omtrent
et år siden. Da var svaret ganske likt fra regjeringen, så det er
viktig at regjeringen følger opp det den selv sier den skal utrede.
Det er viktig at vi til enhver tid har et godt oppdatert regelverk
og forskrifter som er tilpasset de utfordringene som kan komme,
og det er helt naturlig at disse forskriftene også vurderes revidert
og forbedret.
Det er bakgrunnen
for at Høyre ikke støtter representantforslaget i dag, men vi ønsker
velkommen en vurdering av om dette kan sikres bedre i regelverket, som
regjeringen allerede har varslet.
Per-Willy Amundsen (FrP) [13:02:59 ] : Ifølge de to talerne
før meg skal vi vente på en utredning om utredninger, som gjør at
vi ikke nødvendigvis kan konkludere om den utredningen som er til
behandling i dag. Det sier kanskje litt om problemet. Da vil jeg
egentlig henspille oppmerksomheten tilbake til forrige sak som vi hadde
til diskusjon og debatt, som handlet om mangel på boliger, økende
priser på utleieboliger, som er en reell utfordring, og som må håndteres.
Her er det altså
til behandling nok et forslag som potensielt kan bidra til å gjøre
det enda vanskeligere å bygge nye boliger. Her ligger problemet.
Når den ene hånden ikke ser hva den andre hånden gjør, blir det
ikke nødvendigvis så veldig mye bedre. Det er akkurat det som skjer
når vi snakker om boligpolitikk, når vi snakker om å få på plass
nye boliger. Da må man skjære gjennom byråkrati, da må man skjære
gjennom reguleringer som i dag er et stort hinder, slik at vi ikke
har det tilbudet vi trenger i markedet.
Hver gang vi behandler
en enkeltsak, er alle partiene, minus Fremskrittspartiet, veldig
opptatt av hvor viktig det er å regulere akkurat dette området enda
bedre, slik at man ikke gjør tiltak og grep som man er uenig i. Da
løser vi heller ikke problemet, for det overordnede problemet er
at vi ikke tar i bruk de arealene vi trenger, får på plass den utbyggingstakten
som er nødvendig for å sikre de boligene som etterspørres, med det
resultat at prisene går opp, og vi får det som SV beskrev som en
boligkrise.
Fremskrittspartiet
stemmer selvfølgelig imot dette forslaget, for vi må jo selvfølgelig,
i likhet med både regjeringspartiene og Høyre, vente på at denne
utredningen om utredninger kommer først.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [13:05:49 ] : Plan- og bygningslova
stiller krav om at det for større utbyggingar skal utarbeidast konsekvensutreiing,
og konsekvensutreiingsforskrifta har reglar som skal bidra til objektive
og fagleg gode konsekvensutreiingar. At det står i denne forskrifta
at utreiarane skal arbeide uavhengig av påverknad frå utbyggjar,
er bra, men Noreg er eit lite land, og det hjelper så veldig lite
når den som bestiller utreiinga, har store økonomiske interesser
i å underkommunisere dei negative effektane av tiltaka på natur.
Sanninga er at utbyggjarane påverkar rapportane ganske mykje og
har stor makt over utreiarane.
Eg har lese for
mange konsekvensutreiingar som er mangelfulle, og der konklusjonane
står i motstrid til faggrunnlaget dei byggjer på, til at eg har
tillit til dagens system, der utbyggjarane bestiller utreiingane.
Det er i altfor stor grad bukken som passar havresekken, og svært mange
har oppdaga det. Difor er det også eit demokratisk problem.
Dei sterke økonomiske
avhengigheitsforholda mellom bestillar og utreiar undergrev tilliten
til utreiingane, og det vert ein trussel mot tilliten mellom folk
og styresmakter når utreiingar nærmast vert bestillingsverk og partsinnlegg.
Forvaltningslova
§ 17 seier at ei sak skal vere tilstrekkeleg utreidd før vedtak.
Poenget med utreiingane er at forvaltingsorgan og politikarar skal
kunne gjere vedtak på godt fagleg grunnlag. Det skal ikkje vere
eit ritual for å velsigne tiltak.
Det vi ber om
i dette forslaget, er at regjeringa skal greie ut korleis konsekvensutreiing
av naturinngrep kan gjerast på ein meir uavhengig måte, slik at
banda mellom utbyggjar og utreiar vert borte. Dette er eit forslag som
vil styrkje tilliten til forvaltingsprosessane og gjere det vanskelege
arbeidet for lokalpolitikarane, som ofte står i tunge saker, og
forvaltingsorgana lettare.
Stortingsrepresentant
Amundsen peika på at det er eit problem at det er altfor mange utreiingar.
Vi tenkjer at gode utreiingar, særleg i arealplanprosessane, faktisk kan
gje raskare utbyggingsprosessar om ein har eit godt kunnskapsgrunnlag
i utgangspunktet.
Det er på høg
tid at bandet mellom utbyggjar og utreiar vert brote, og det er
tragisk at ikkje Stortinget i den natur- og klimakrisa vi står i,
støttar 100 pst. opp om forslaget. Vidare er det bra at regjeringa
har starta eit eige arbeid, for det er ein uheldig praksis, der
utbyggjar sitt med for mykje makt i konsekvensutreiingsarbeidet.
Med dette fremjar
eg forslaget SV er med på i saka.
Presidenten
[13:08:49 ]: Då har representanten Birgit Oline Kjerstad teke
opp det forslaget ho refererte til.
Tobias Drevland Lund (R) [13:09:02 ] : I går lanserte Miljødirektoratet
en ny kartløsning som gjør det mulig å få oversikt over alle utbyggingsplanene
i Norge. Totalt summerer alle planene seg til nesten 4 000 km²,
og det tilsvarer en gjennomsnittlig boligtomt på 700 m² per person
i Norge. Naturen er under press. NRK har flere ganger avslørt hvordan
naturen bygges ned bit for bit, selv om områdene det bygges på,
er levesteder for mange truede arter, frodige eikeskoger med 150 år
gamle trær, uerstattelige myrer, rødlistede biller og orkideer, sopp
og mose.
Mange av disse
stedene ble ikke kartlagt ordentlig før godkjenningen til å bygge
ble gitt. NRK avslørte i 2021 at utredere opplevde press fra utbyggere
om å underkommunisere naturverdiene der de kartla, for å gjøre det
lettere å få gjennom prosjektene. Det er også vist eksempler på
at utbyggere har kjøpt nye utredninger for å få de konklusjonene
de selv vil ha – konklusjoner som gjør at de får lov til å bygge
ut.
En rapport fra
Klima- og miljødepartementet bestilt i 2021 viste at 57 pst. av
de undersøkte sakene hadde manglende eller utilstrekkelig vurdering
av samlet belastning. 71 pst. av sakene hadde manglende vurdering av
sikkerhet.
Regjeringspartiene
peker på at forskrift om konsekvensutredninger er under utredning,
og at det som en del av dette arbeidet utredes nærmere hvordan det
best mulig kan sikres gode og objektive konsekvensutredninger. Vi
ser fram til denne utredningen. Det er krystallklart at noe nå må
skje. Vi foreslår at båndene mellom utreder og utbygger skal brytes,
enten ved at en offentlig instans går inn som bestiller av utredningene samtidig
som kostnadene fremdeles betales av utbygger, eller at man innfører
et kontrollorgan som kvalitetskontrollerer arbeidet som gjøres,
fremdeles finansiert av utbygger.
Samtidig som vi
venter på utredninger, bygges naturen ned. Som disse undersøkelsene
viser, gjøres det med dårlige eller ufullstendige utredninger. Vi
har visst lenge at systemet ikke fungerer godt nok, og vi vet det
er mange måter det kan bli bedre på. Nå haster det faktisk med å
gjøre noe, for de irreversible inngrepene i naturen som man ser,
og som skjer i så massiv skala, må vi stanse. Med det viser jeg
til det forslaget Rødt er en del.
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [13:11:47 ] : Hvordan vi
planlegger og bruker arealene i Norge har betydning for utslipp
av klimagasser, ivaretakelse av verdifull natur og andre miljø-
og samfunnshensyn. Som stortingsrepresentantene peker på, er tap
av leveområder den største trusselen for naturmangfoldet i Norge.
For å nå de nasjonale og internasjonale miljømålene, må vi derfor
ta gode beslutninger om hvordan vi bruker arealer. Konsekvensutredninger
er et avgjørende verktøy for å ta gode beslutninger for en bærekraftig
arealforvaltning.
Konsekvensutredninger
har i internasjonal sammenheng vært et sentralt verktøy i miljøforvaltningen
i lang tid. De norske reglene om konsekvensutredning gjennomfører
EU-direktivene om dette. I systemet for konsekvensutredning, som
har blitt utviklet internasjonalt gjennom de siste tiårene, er det
utbygger som har ansvar for at en konsekvensutredning blir laget.
Det er følgelig også utbygger som bestiller de utredningene man
trenger i konsekvensutredningen.
Konsekvensutredninger
skal sikre at beslutningstakerne har et godt og dekkende beslutningsgrunnlag
når planer og tiltak blir vedtatt. Konsekvensutredningene skal vise
konsekvenser som framtidig arealbruk vil gi for miljø og samfunn,
og gjøre det klart for beslutningstakerne hvilke følger de ulike
løsningsalternativene vil gi.
Det er viktig
at folk har tillit til at konsekvensutredningene viser de faktiske
konsekvensene av en plan eller et tiltak. Man skal kunne stole på
at beslutningstakerne blir gitt et dekkende og objektivt bilde av
de samlede konsekvensene av beslutningen. Det vil være uheldig dersom
utredninger tilpasses etter utbyggers ønske eller av andre grunner
ikke gir et fullstendig og godt bilde av konsekvensene. Det vil
kunne bidra til å undergrave tilliten til myndighetene og til beslutningene
som blir tatt av oss i fellesskap.
Stortingsrepresentantene
har vist til undersøkelser og medieoppslag der det er blitt pekt
på at det kan være et uheldig bånd mellom utbygger og utreder som
påvirker innholdet i konsekvensutredningene. Jeg deler representantenes
syn om at det vil være uheldig. I tillegg kan det gi et skjevt bilde
av konsekvensene for beslutningstakerne og undergrave tilliten til
beslutningene som blir tatt.
I arbeidet som
pågår med revisjon, altså ikke utredning, av konsekvensutredningsforskriften,
utredes det hvordan vi best mulig kan sikre gode og objektive konsekvensutredninger,
herunder hvordan vi best kan sikre at utredningene ikke påvirkes
av forslagsstiller i vurderingene av konsekvenser for miljø. Det
tas sikte på at revidert forskrift kan sendes på høring i løpet
av første kvartal i 2025. Det er et viktig arbeid som jeg gleder
meg til å følge opp på en skikkelig måte.
Presidenten
[13:14:40 ]: Det vert replikkordskifte.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [13:14:53 ] : Eg takkar for at statsråden
har starta dette arbeidet, for eg trur det er veldig viktig for
demokratiet vårt at det blir meir tillit til konsekvensutgreiinga,
og med den natur- og klimakrisa vi står i, må vi gjere ting på ein
betre måte. Det er 4 000 km2 planlagt
utbyggingsareal som ligg i porteføljen rundt om i kommunane. Dette
er alvorleg.
Forslaget vårt
får ikkje fleirtal i dag, men i og med at arbeidet er starta, lurer
eg veldig på: Kva vil statsråden gjere for å sikre at sumverknadene
no endeleg blir tekne meir på alvor i konsekvensutgreiingane, og
vil statsråden ta initiativ til å styrkje naturomsynet i plan- og bygningslova,
som openbert er ein mangel når vi har den situasjonen vi har no?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [13:15:48 ] : Bit-for-bit-nedbyggingen
av naturen vår er et alvorlig samfunnsproblem, og det er et samfunnsproblem
som i og for seg stammer fra helt legitime ønsker om å være med og
utvikle sitt lokalsamfunn, bygge ut arbeidsplasser, skoler, barnehager
og veier som vi har bruk for, men hvor vi ikke har vært flinke nok
til å se totalbelastningen i sum.
Det er det vi
er nødt til å klare å få på plass verktøy og rammer for framover.
Det skal vi overordnet følge opp i den handlingsplanen for natur
som vi skal legge fram for Stortinget til høsten. En del av initiativene
regjeringen kommer med for å løse disse utfordringene, kommer der.
Så jobber vi altså konkret med å se på revideringen av konsekvensutredningssystemet
for å sikre at beslutningsgrunnlaget som kommer derfra, er godt nok
– at vi har et system som sikrer den uavhengigheten og tryggheten
i konsekvensutredningen som det skal være, sånn at vi som beslutningstakere
kan ta best mulig beslutninger og klare å stanse den bit-for-bit-nedbyggingen
av naturen som vi har sett over for lang tid.
Tobias Drevland Lund (R) [13:17:02 ] : Jeg vil starte med å
takke statsråden for en god redegjørelse. Som jeg viste til i mitt
innlegg, kom det en rapport fra klima- og miljødepartementet, som
de bestilte i 2021, som viste at 57 pst. av de undersøkte sakene
hadde manglende eller utilstrekkelig vurdering av samlet belastning,
og at 71 pst. av sakene hadde manglende vurdering av usikkerhet.
Hvis man skal ta statsrådens ord på alvor, som jeg mener er gode
– nemlig at hvis man skal sikre at man etterfølger og etterlever
naturavtalen, forutsetter det gode beslutninger – må beslutningene
være basert på troverdige og gode utredninger.
Mitt spørsmål
til statsråden er: Hva tenker han om de tallene jeg har tatt opp
her? Hvor stor usikkerhet er knyttet til utredningene som gjøres
i dag?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [13:17:53 ] : Jeg må bare
få lov til å starte med å si at jeg tror det er en utfordring for
oss i mange saker at vi ikke har et godt nok beslutningsgrunnlag
når vi sitter og tar avgjørelser knyttet til arealbruksendringer
og noe naturspesifikt. Det er vanskelige saker å avveie mange ganger,
for det er legitime ønsker om utvikling som ofte ligger til grunn,
mens det er den langsiktige beskyttelsen av naturen vår vi må klare
å bli flinkere til å ta vare på.
Jeg tror systemet
vårt egentlig er ganske godt rigget i seg selv. Det er ansvarlig
myndighet som skal vurdere og gå god for innholdet i konsekvensutredningen.
Det skal følges anerkjent metodikk. Man skal bruke personer med
relevant faglig kompetanse. Vi skal i tillegg sikre at det skal
på høring og bli forelagt fagmyndigheter. Alle disse sikkerhetsventilene
er viktige, men det er ingen tvil om at det i praktiseringen av
sikkerhetsventilene helt klart kan være utfordringer. Det er det
vi må jobbe med i revisjonen av konsekvensutredningen, og det er det
vi kommer tilbake til når forslaget skal på høring våren 2025, som
vi tar sikte på.
Presidenten
[13:18:54 ]: Replikkordskiftet er avslutta.
Irene Ojala (PF) [13:19:10 ] : Norge har underskrevet mange
avtaler, deriblant naturavtalen, og det er veldig viktig.
I naturen er det
sånn at artene og naturmangfoldet henger sammen. Torsken som gyter
i Lofoten, er kjempeviktig for lomvien på Hornøya i Vardø kommune.
Vi mennesker er også en del av dette naturmangfoldet. I jakten på
det som betegnes som det grønne skiftet, møter vi et enkelt, men
også problemfylt spørsmål: Hvilken påvirkning har politikernes jakt
etter det grønne skiftet på utryddingstruede fuglearter og på naturen
som helhet? Og hvilket ansvar har vi politikere for at jakten på det
grønne skiftet ikke påfører naturen konsekvenser som vi ikke ser,
eller som vi ikke vil se?
Utbygging av vindindustrien
i Finnmark blir av enkelte framstilt som om det er nok, at det bare
er svart mold og knust stein på fjellene våre, men hver vår kan
vi på store områder se tepper av vakre, små, røde eller gule blomster
fra sildrefamilien. Etter kort tid er de borte. Slike områder kan
man raskt konkludere med er områder med liten naturverdi, men hva
vet vi her på Stortinget egentlig om naturverdiene? Og vil vi noen
gang bli stilt ansvarlig for dårlige beslutninger som tas i denne
sal?
Det er noe av
dette det handler om, når vi snakker om å sikre uavhengige utredninger
av naturverdiene og naturpåvirkning. Det har aldri vært så viktig
som nå at utredningene er uhildede. Det har Riksrevisjonen vist flere
ganger.
Norge har deltatt
på alle klimaforhandlingene som er blitt arrangert, helt siden Gro
Harlem Brundtland la fram FN-rapporten «Vår felles framtid» i 1987.
Vi har signert samtlige avtaler siden da. Rapporten hadde minst fire
hovedmål, alle om bærekraft i et framtidsperspektiv. Det var snakk
om nåværende generasjoners interesser versus framtidens generasjoners,
økonomiske versus miljømessige verdier og perspektiver, interessene
til rike industriland versus utviklingslands interesser og vitenskapelig
presisjon versus det politisk akseptable.
Det har gått 37
år siden Gro Harlem Brundtland la fram sin rapport. Det er underlig
at vi i dag behandler et Dokument 8-forslag om å sikre uavhengige
utredninger av naturverdier og naturpåvirkninger. Uhildede utredninger
både skulle og kunne Norge ha gjort for flere tiår siden, hvis vi
hadde hatt interesse av det. For utredninger i utbyggings- og arealsaker
skulle selvfølgelig alltid ha vært uhildet, særlig i Norge. Vi bruker
jo ofte å pirke på andre land som gjør noe som vi synes er klanderverdig.
Det må være lov
å spørre: Hvordan kom vi dit at vi i nasjonalforsamlingen må vente
enda lenger før vi innfører krav om uhildede tredjeparts konsekvensutredninger,
siden vi har hatt så god tid på det tidligere? Husk: Stortinget
utgår fra folket. Vanlige folk begynner å bli utålmodige og ønsker
at vi i fortsettelsen skal levere kun uhildede rapporter.
Presidenten
[13:22:15 ]: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 6.
Votering, se voteringskapittel